Informasjon

Å miste barnet i mors liv

Hopp til innhold

Forekomst

Et normalt svangerskap varer i 40 uker, og fødselen regnes å være til rett tid dersom den skjer i perioden 38-42 uker. Dersom et foster dør i mors liv etter 22 fullgåtte svangerskapsuker, eller fosteret veier mer enn 500 gram, kalles dette en dødfødsel. Dersom fosteret dør tidligere enn 22 svangerskapsuker, kalles det en abort. Grensen på 22 uker er valgt fordi ingen barn som er født før 22. svangerskapsuke er i stand til å overleve utenfor livoren, selv med verdens mest avanserte nyfødtmedisin.

Dødfødsel forekommer i ca. 0,3% -0,4% av graviditeter. I Norge var det i 2010 3,7 dødfødsler per 1000 graviditeter, det vil si noe over 200 tilfeller totalt.

Mulige årsaker

Illustrasjonsbilde

Det kan være vanskelig å fastslå årsaken i det enkelte tilfelle. Den hyppigste årsaken synes å være sviktende morkakefunksjon og veksthemming av barnet. Årsakene til sviktende morkakefunksjon kan være mange.

Arvelige feil eller skader, slik som medfødte sykdommer eller kromosomfeil, utgjør kanskje så mye som en fjerdel av alle tilfellene.

Anatomiske forhold hos mor, som f, eks. misdannelser i livmoren kan være en årsak. Sviktende livmorhals kan forekomme, spesielt etter operasjon på livmorhalsen.

Infeksjonssykdommer i svangerskapet, underlivsinfeksjoner, tropesykdommer kan disponere for dødfødsel. Vanlige luftveisinfeksjoner som vi alle får, er ikke forbundet med økt risiko.

Det er også en mistanke om at noen kroniske sykdommer, som høyt stoffskifte, diabetes, høyt blodtrykk eller blodlevringsforstyrrelser hos mor, kan utgjøre en risiko. Dersom disse sykdommene behandles og følges godt under svangerskapet, er risikoøkningen liten.

Røyking eller alkoholbruk i svangerskapet er også forbundet med økt risiko for fosterdød. Det sammen gjelder noen former for medikamenter.

Samlet regner vi med at årsaken til dødfødsel forblir uoppklart i opptil 20-30 % av tilfellene.

Diagnostikk og utredning

De aller fleste tilfellene av fosterdød merkes av mor ved at fosterbevegelsene er opphørt. Dersom fosterbevegelsene er borte anbefales kontakt med lege/jordmor eller fødeavdeling. Diagnosen bekreftes ved ultralyd-undersøkelse. Fødsel av det døde barnet skjer i de fleste tilfeller med såkalt hinnerivning, og riestimulerende medisiner.

Etter at et barn har dødd i livmoren, bør det gjøres en grundig legeundersøkelse for å se etter faktorer som kan gi en forklaring, og som man eventuelt kan påvirke i senere svangerskap.

Under en samtale vil en forsøke å kartlegge uvanlige tegn i svangerskapet. Var det på noe tidspunkt noen hendelser eller akutte sykdommer, ev. utenlandsopphold, ev. medikamentbruk i svangerskapet. Røyke- og drikkevaner vil også bli kartlagt.

Alle anbefales obduksjon av barnet. Dette er den metoden hvor man oftest kan påvise årsaker eller medvirkende faktorer til dødsfallet. I forbindelse med sykehusoppholdet tas det også prøver fra fostervann og morkake, og det tas bakterieprøver av mor i blod, urin og underliv. I tillegg vil det også bli tatt en rekke blodprøver av mor for å utrede eventuell underliggende sykdom.

Behandling

Utredningen tar sikte på å kunne påvise en forklaring, og å kunne identifisere faktorer som man kan påvirke i et eventuelt senere svangerskap.

Det er svært sjelden at mor har gjort noe galt, eller har noe "skyld" i det som har skjedd. Men det er en del tilstander hvor det kan gis behandling eller støtte i senere svangerskap for å redusere risiko for at dødfødsel skal skje igjen.

Det er til stor hjelp for de fleste å beholde god kontakt med lege, jordmor, fødeavdeling og eventuelle andre helsearbeidere, for å komme gjennom en slik hendelse. Det er nyttig å diskutere og prate om dette, og det er viktig at også mann og øvrige nære familiemedlemmer blir involvert. Noen har også behov for og nytte av behandling hos psykolog.

Det finnes ingen god dokumentasjon for hva som er galt eller riktig i en slik situasjon. Skal man se og holde på det døde barnet, fotografere, hvordan skal begravelse foregå, hva slags ritualer skal benyttes? Dette må man diskutere i det enkelte tilfellet, og finne en framgangsmåte som føles riktig.

Vil du vite mer?