Informasjon

Blodpropp i graviditeten

Diagnostikk

Sykehistorien og typiske funn kan gi legen mistanke om at blodpropp foreligger. Symptomene kan være uspesifikke og utypiske, og de kan mistolkes som bekkenløsningssmerter. Det samme gjelder eventuelle lungesymptomer: Mange gravide har lett tungpusthet og rask puls som følge av svangerskapet. Diagnosen er således lett å overse og bare ti prosent av dem som mistenkes å ha blodpropp, viser seg å ha det.

Ultralyd er den foretrukne første undersøkelsen ved mistanke om dyp venetrombose. Undersøkelsen foregår ublodig, den er sikker, har høy diagnostisk treffsikkerhet og er rimelig. En blodprøve (D-dimer) er også nyttig i utredningen. Dersom D-dimer er negativ og ultralyd negativ, er sjansen for blodpropp meget liten. I de tilfeller man likevel fortsatt mistenker blodpropp, kan det være aktuelt å gjøre venografi. Da sprøytes kontrastvæske inn i en blodåre (vene) på foten. Ved blodpropp blokkeres transporten av kontrastvæsken og diagnosen stilles. Unntaksvis gjøres CT eller MR.

En fremgangsmåte i diagnostikken av lungeemboli er å ta D-dimer-prøve og gjøre ultralyd av legg/lår. Dersom begge disse undersøkelsene er normale, taler det sterkt mot lungeemboli. Ved fortsatt usikkerhet om diagnosen anbefales å gjøre såkalt spiral-CT.

Forrige side Neste side