Informasjon

Fostervekst og vekstavvik, veiviser

Gjennomsnittelig vekt for norske barn ved fødselen er 3500 gram, høye mål skyldes som regel arv - at foreldrene er over gjennomsnitt store.

Hopp til innhold

Hva regnes som normal fødselsvekt ?

Gjennomsnittlig vekt for levende fødte norske barn er rundt 3500 gram. WHO har følgende definisjoner for fødselsvekt:

  • Høy: Over 4500 g
  • Normal: 2500-4500 g
  • Lav: Under 2500 g
  • Svært lav: Under 1500 g
  • Ekstremt lav: Under 1000 g

Hva er fostervekst og fosteravvik?

  • Under fosterstadiet kan fosterets vekst hemmes eller økes av ulike grunner. Vekstavviket bedømmes som vekt i forhold til den vekten man forventer ut fra svangerskapets varighet. Vekten beregnes på grunnlag av målinger ved ultralyd
  • SF-mål (Symfyse-Fundus mål)
    • En vanligere, men mer unøyaktig måte å beregne vekstavvik på, er å måle avstanden fra blygdbeinet (symfysen) til øvre kant av livmoren (fundus), såkalte
    • SF måles rutinemessig ved hver svangerskapskontroll hos allmennlege og jordmor. Dersom målingene avslører dårlig eller påfallende stor tilvekst, vil den gravide bli henvist til ultralyd

Forekomst

  • Veksthemming hos fosteret forekommer i 3-10% av alle svangerskap
  • For stort SF-mål kan skyldes tvillinger, feil terminberegning, stort foster eller mye fostervann (polyhydramnion)
  • For lavt SF-mål kan skyldes feil terminberegning, lite foster eller lite fostervann (oligohydramnion)
  • Avflatende kurve kan skyldes stans i fosterets vekst (vekstretardasjon)
  • Kurve som stiger for bratt, kan skyldes tvillinger eller stort foster

Mulige konsekvenser

  • Store barn
    • Fostre som veier mer enn 4500 g, løper økt risiko for fødselskade - surstoffmangel, lungeskader, beinbrudd eller nerveskader er hyppigere
    • Mødrene risikerer økt blødning etter fødselen og større skader i fødselsveiene
  • Små barn
    • Dersom fosteret vokser mindre enn normalt, øker det risikoen for komplikasjoner i tilslutning til fødselen

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til høye SF-mål

  • Arv
    • Oftest er årsaken arvelig, det vil si det ligger "til slekten" å ha høye mål
  • Diabetes type 1
    • Mødre med dårlig regulert diabetes mellitus kan få store barn med økt fettavleiring i underhuden, væskeopphopning i kroppen, ustabilt blodsukker, pustevansker og hjerneblødninger
  • Overvekt hos mor
    • Øker sannsynligheten for høy fødselsvekt
  • Tvillingsvangerskap
    • SF-kurven begynner å stige brattere enn normalkurven rundt uke 20 av svangerskapet
    • Legen kan etter 22. uke i noen tilfeller høre to fosterlyder og mange fosterdeler kan kjennes
    • ed rutineultralyd i 18. uke vil så og si alle tvillingsvangerskap påvises

Sjeldnere årsaker til høye SF-mål

  • Økt mengde fostervann (polyhydramnion)
    • Årsakene kan være misdannelser i sentralnervesystemet, misdannelser i magetarmkanalen, multiple misdannelser (hjertefeil, cystenyrer), forandringer med morkaken, sykdom hos mor eller foster, og i noen tilfeller kan man ikke påvise noen årsak
    • Gir økt risiko for fortidlig fødsel, pustevansker hos mor, problemer med navlesnoren og fødsel der barnet kommer i et avvikende leie, f.eks. seteleie

Vanlige årsaker til lave SF-mål

  • Arv
    • Opptil 70% av nyfødte som er små for alderen, er små på grunn av arvelige forhold. Mors egen fødselsvekt og søskens fødselsvekt gir en god pekepinn på det nye barnets vekst og vekt
    • Arvelige sykdommer, kromosomendringer og nyresykdom
  • Svangerskapsforgiftning
    • Er årsaken til lav fødselsvekt og skader i morkaken i om lag 20% av tilfellene som starter tidlig
  • Sykdom hos mor
  • Sviktende morkake
    • Kan i noen tilfeller være skyld i veksthemming før 32. svangerskapsuke
  • Røyking eller bruk av rusmidler hos mor
    • Kan være forklaringen hos misbrukere
  • Mors ernæringstilstand
    • Kan bety noe, men først ved alvorlige spiseforstyrrelser der mor spiser altfor lite på grunn av betydelig svangerskapskvalme
  • Tvillinger?
    • Tvillinger gir i utgangspunktet høye SF-mål, men etter 20. svangerskapsuke avtar tvillingers vekstkurve frem til fødselen

Sjeldnere årsaker til lave SF-mål

  • For lite fostervann (oligohydramnion)
    • Årsaker er sirkulasjonssvikt hos fosteret som gir nedsatt urinproduksjon, nyremisdannelser og vannavgang
    • Konsekvensene for fosteret er dårligere lungemodning og feilstillinger i muskel-/skjelettsystemet

Hva kan du gjøre selv?

  • I de fleste tilfeller med avvik i fosterets vekst er det lite du kan gjøre selv, men om du røyker, bør du absolutt stoppe med det
  • Sunt kosthold og rikelig med mosjon er alltid viktig

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Forhold legen vil spørre om:

  • Akutte sykdommer i svangerskapet?
  • Kroniske sykdommer?
  • Matvaner?
  • Forbruk av røyk, alkohol og narkotika?
  • Tidligere graviditeter? Tidligere barns vekst og lengde
  • Arvelige lidelser i familien?

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere den gravides allmenntilstand, måle blodtrykk, måle SF, måle vekt, lytte på fosterets hjertelyd

Andre undersøkelser

  • Undersøke urinen på sukker og protein, ev. dyrke urinen ved mistanke om urinveisinfeksjon
  • Ev. ta enkle blodprøver som blodprosent, blodsukker eller tester på infeksjon

Henvisning til spesialist

  • Ved mistanke om vekstavvik - for høye eller for lave SF-mål - vil den gravide bli henvist til ultralyd
  • Ved mistanke om veksthemning gir gjentatte ultralydmålinger en mer nøyaktig bedømming av fosterets tilstand

Vil du vite mer?