Informasjon

Fostervekst og vekstavvik, veiviser

Fostervekst og vekstavvik beregnes ved hjelp av ultralyd og SF-mål (symfyse-fundus-mål). SF-mål er vanligst, men mer unøyaktig enn ultralyd. I denne artikkelen kan du lese om årsaker til høye eller lave SF-mål.

Hva er fostervekst og fosteravvik?

  • Ultralyd
    • Under fosterstadiet kan fosterets vekst hemmes eller økes av ulike grunner. Vekstavviket bedømmes som vekt i forhold til den vekten man forventer ut fra svangerskapets varighet. Vekten beregnes på grunnlag av målinger ved ultralyd
  • SF-mål (Symfyse-Fundus mål)
    • En vanligere, men mer unøyaktig måte å beregne vekstavvik på, er å måle avstanden fra blygdbeinet (symfysen) til øvre kant av livmoren (fundus), såkalte
    • SF måles rutinemessig ved hver svangerskapskontroll hos allmennlege og jordmor. Dersom målingene avslører dårlig eller påfallende stor tilvekst, vil den gravide bli henvist til ultralyd

Forekomst

  • Veksthemming hos fosteret forekommer i tre til ti prosent av alle svangerskap
  • For stort SF-mål kan skyldes tvillinger, feil terminberegning, stort foster eller mye fostervann (polyhydramnion)
  • For lavt SF-mål kan skyldes feil terminberegning, lite foster eller lite fostervann (oligohydramnion)
  • Avflatende kurve kan skyldes stans i fosterets vekst (vekstretardasjon)
  • Kurve som stiger for bratt, kan skyldes tvillinger eller stort foster

Mulige konsekvenser

  • Store barn
    • Fostre som veier mer enn 4500 g, løper økt risiko for fødselskade - surstoffmangel, lungeskader, beinbrudd eller nerveskader er hyppigere
    • Mødrene risikerer økt blødning etter fødselen og større skader i fødselsveiene
  • Små barn
    • Dersom fosteret vokser mindre enn normalt, øker det risikoen for komplikasjoner i tilslutning til fødselen
Forrige side Neste side