Informasjon

Gallestase hos gravide

Gallestase hos gravide har sterk kløe som symptom. Kløen er ofte verst om natten, og de fleste som får tilstanden, får den i siste trimester.

Hva er gallestase i svangerskap?

Gallevæsken produseres i leveren og transporteres gjennom leverens galleganger ut til lageret i galleblæren, eller direkte ut i tolvfingertarmen. I tarmen er gallen viktig for fordøyelse av fett. Ved svangerskapsgallestase øker mengden av gallesyrer i blodet. Økte mengder gallesyrer i blodet er den direkte årsaken til den plagsomme kløen som er typisk for denne sykdommen.

Årsaker

Dette er en tilstand som bare forekommer under svangerskap. Man vet ikke sikkert hva som utløser tilstanden, men arv spiller sannsynligvis en rolle. Svangerskapsgallestase opptrer hyppigere hos de med en søster eller en mor som har hatt tilstanden. Det er antatt at også økt følsomhet for det høye hormonnivået i graviditeten kan være medvirkende. 

Kløe i svangerskapet av ulike årsaker er vanlig og opptrer hos omkring én av fire gravide. Svangerskapsgallestase er sjeldnere årsak og oppstår hos rundt 0,2 til 2 prosent av gravide kvinner i Skandinavia. Omsatt til norske forhold vil det si cirka 120-1200 tilfeller årlig i Norge. Sykdommen er vanligere hos kvinner fra Chile, Peru og Pakistan.

Diagnostikk

Det typiske forløpet er du får en unormal og sterk kløe. Kløen er vanligvis tilstede over det meste av kroppen, men ofte spesielt intenst i håndflater og fotsåler. Kløen er som regel verst om natten. De fleste får plagene i siste del av svangerskapet, oftest i tredje trimester, eventuelt i andre trimester. Det følger ingen utslett med kløen. Hos omtrent ti prosent kan man oppleve en svak gulsott.

Ved legeundersøkelse skilles denne sykdommen fra andre sykdommer som medfører kløe i svangerskapet, ved hjelp av en blodprøve. Det er typisk at nivået av gallesyrer i blodet er tydelig forhøyet, og det kan også være utslag i enkelte andre leverfunksjonsprøver. Om du har fått påvist svangerskapsgallestase anbefales å kontrollere gallesyrenivået og i noen tilfeller andre blodprøver regelmessig gjennom hele graviditeten.

Behandling

Det anbefales å behandle tilstanden ved hjelp av en medisin som senker nivået av gallesyrer i blod (ursodeoksykolsyre). Det er vist at dette fører til noe bedring av kløen og til bedring av blodprøvene. Det er etter hvert også noe holdepunkter for at behandlingen fører til redusert fare for fosteret. Forskningen har vist at medisinen er ufarlig for både mor og barn.

Mødre med denne sykdommen får tilbud om ekstra oppfølging og fosterovervåking. I noen tilfeller kan det være aktuelt å fremskynde fødselen. Men dette er forhold som avgjøres mellom deg og fødeavdelingen.

Prognose

Sykdommen vil hos de fleste ha et mildt forløp og kløen blir borte og blodprøvene normaliseres få dager etter fødselen. Det anbefales å kontrollere med en blodprøve to uker fødselen at gallenivået i blodet er normalisert.

Tilstanden kan påvirke barnet dersom gallesyrenivået hos mor er middels (over 40 micromol/L) eller kraftig (over 100 micromol/L) forhøyet. Risiko for påvirkning av fosteret øker med økende verdier av gallesyre i den gravides blod. Det er sett en økning av risikoen for fortidlig fødsel og, ved kraftig økt gallesyrenivå, en økt risiko for plutselig fosterdød. Det er umulig å bedømme risiko i det enkelte tilfellet, men totalt sett er det beregnet at risikoen er 0,5-3,5 prosent, med andre ord vil det gå bra i 96,5-99,5 prosent av tilfellene. 

Ni av ti kvinner får tilstanden igjen i senere svangerskap. Har du hatt svangerskapskolestase, er også sjansen for at du vil kunne oppleve kløe og påvirkning av leverfunksjonen ved bruk av p-piller. I de tilfellene anbefales prevensjon som ikke inneholder østrogen.