Informasjon

Gjentatte spontanaborter

Gjentatte spontanaborter defineres som tre eller flere spontanaborter etter hverandre. Dette rammer ca. 1 prosent av alle par, mens 25-50 prosent av alle par opplever en eller flere sporadiske aborter.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Hva er gjentatte spontanaborter?

Spontanabort er den vanligste komplikasjonen i svangerskapet. Det innebærer tap av graviditet uten ytre inngripen før fosteret har nådd levedyktighet. Begrepet inkluderer derfor alle svangerskapstap fra befruktningsstidspunktet til 24 ukers svangerskapslengde. Det skilles mellom to hovedtyper aborter: sporadiske og gjentatte. Gjentatte spontanaborter defineres som to eller flere spontanaborter etter hverandre.

Selv om 15% av alle påviste graviditeter ender i spontanabort, så anslås det totale antallet til nærmere 50%. Flertallet av de uoppdagede abortene skjer så tidlig i svangerskapet at du ikke har rukket å registrere at du er gravid. Gjentatte spontanaborter rammer ca. 1% av alle par, mens 25-50% av alle par opplever en eller flere sporadiske aborter.

Selv om vi mangler tall, så antas det at forekomsten av gjentatte spontanaborter har økt fordi antall barn født av mødre over 35 år har doblet seg de siste 20 årene, og morens alder er en sterk risikofaktor for spontanabort.

Årsaker

Vi vet ikke sikkert hva som gjør at noen kvinner opplever gjentatte spontanaborter. Ekspertene har lenge ment at de viktigste forklaringene er forandringer i arvematerialet (genfeil, kromosomfeil), fysiske feil, infeksjoner, hormonfeil, immunologiske eller uforklarlige årsaker.

Kromosomfeil er den viktigste forklaringen på abort før 10 ukers graviditet. Minst 50-60% av alle aborter er forbundet med kromosomfeil. Det diskuteres også om medfødte feil i mors livmor eller muskelknuter i livmoren kan være årsak hos noen. Spontanaborter som skjer i midtre tredjedel av svangerskapet, kan skyldes en svekket livmorhals som ikke klarer å stå imot trykket fra et voksende foster. Tilstanden bakteriell vaginose er en risikofaktor for sene aborter eller for tidlig fødte barn, men tilstanden synes ikke å være skyld i gjentatte spontanaborter. Polycystisk ovariesyndrom kan i noen tilfeller være medvirkende til gjentatte spontanaborter.

De seneste årene er forskerne blitt oppmerksomme på at forandringer i koagulasjonssystemet (som styrer blodlevringen) synes å være av betydning (antifosfolipidsyndrom og trombofile forstyrrelser, blant annet Faktor V Leiden mutasjon). Nærmere 1 av 5 kvinner med gjentatte aborter har forstyrrelser i koagulasjonssystemet, og det er funnet at blant ubehandlede kvinner med slike forstyrrelser, er abortrisikoen omtrent 90%.

Kjente disponerende faktorer for spontanabort er økende alder, økende antall aborter, røyking, alkoholbruk, kaffe (over 3 kopper daglig) og overvekt. Betydningen av røyking, alkohol og kaffe er likevel etter all sannsynlighet beskjeden.

Hva skiller sporadiske og gjentatte spontanaborter?

Flere observasjoner tyder på at gjentatte spontanaborter er en egen tilstand forskjellig fra sporadiske spontanaborter. Typisk for kvinner med gjentatte spontanaborter er:

  • At risikoen for spontanabort øker med antall tidligere spontanaborter
  • At forekomsten av spontanaborter (1%) er klart høyere enn hva som kan forventes ved ren tilfeldighet
  • At til forskjell fra sporadiske aborter synes gjentatte spontanaborter å kunne inntre selv om fosteret har normale kromosomer

Behandling

Selv om du har tre sponanaborter etter hverandre, er det 35% sjanse for at dette har skjedd ved ren tilfeldighet, og det er 75% sjanse for at neste svangerskap forløper normalt.

Aborter kan føre til psykiske problemer, og slike problemer i svangerskapet synes å kunne øke sjansen for en ny abort. Forskning tyder på at psykologisk støtte tidlig i svangerskapet kan redusere sjansen for ny abort hos dem med uforklarlige aborter.

Det er fortsatt uklart om medikamentell behandling har noen plass i behandlingen hos kvinner uten underliggende sykdom. Flere typer preparater er forsøkt, men ingen av dem har så langt vist seg å være spesielt nyttige.

Dersom det er påvist forandringer i koagulasjonssystemet (eks. antifosfolipid-syndrom eller trombofili (eks. Leiden-mutasjon)), er det blitt vanlig blant fødselsleger å tilrå forebyggende behandling med lavdose salicylat (Albyl-E 75 mg daglig) og sprøyter med lavmolekylært heparin (satt i underhuden 1 gang daglig) frem til ca. uke 37 i svangerskapet. Slik behandling ledes av spesialist.

Vil du vite mer?