Informasjon

Hudsykdommer i svangerskapet

Hudsykdommer kan oppstå i svangerskapet, mens eksisterende hudsykdom kan bli bedre eller blusse opp som følge av svangerskapet. Strekkmerker er ingen sykdom, men det er en skade som ofte oppstår som følge av den store magen.

Hopp til innhold

Oppblussing av eksisterende hudsykdom

psoriasis, hodebunn

Hudsykdommer som du har før du blir gravid, kan endres under svangerskapet1. Nedenfor er nevnt noen av de hyppigste hudsykdommene som kan påvirkes av graviditeten:

  • Atopisk eksem og psoriasis
    • Disse hudsykdommene kan bli verre eller bedre under svangerskapet. Atopiske forandringer kan hos noen forverres som følge av svangerskapskløe2. Psoriasis vil oftere bedres enn forverres.
  • Soppinfeksjoner
    • Trenger vanligvis lengre behandlingskurer i svangerskapet3
  • Hudtagger
    • Kan opptre i ansiktet, på halsen, øvre del av brystkassen og under brystene sent i svangerskapet. Disse hudtaggene forsvinner vanligvis etter fødselen4
  • Føflekkskreft, malingt melanom
    • Svangerskapets påvirkning av utviklingen og prognosen til føflekkskreft diskuteres5, men en studie av gravide kvinner med melanom tydet ikke på at overlevelsen ble påvirket av graviditeten6

Svangerskapsspesifikke hudsykdommer

Pruritiske urtikarielle papler og plakk i svangerskapet (PUPPP)

PUPPP

Dette er den vanligste svangerskapsspesifikke hudsykdommen, og den forekommer i ett av 130-300 svangerskap4. Tilstanden er vanligere i første svangerskap og ved flerlingesvangerskap, og familiær opphopning er beskrevet7.

Årsaken er ukjent. Det er antydet en sammenheng mellom tilstanden, morens immunsystem og celler hos fosteret8. At forekomsten er økt blant kvinner med flerlingesvangerskap, kan bety at hudstrekking spiller en rolle i å utløse en immunreaksjon.

Tilstanden oppstår i tredje trimester. Den gir intens kløe med utbrudd av elveblestliknende flak og prikker (papler) med eller uten røde hudområder. Utslettet opptrer først på magen, ofte samtidig med strekkmerker, og av og til er også armer og bein rammet. Ansiktet er vanligvis ikke angrepet.

Det er ikke vist at tilstanden innebærer noen risiko for det ufødte barnet.

Det finnes ingen spesifikk behandling. Allergitabletter (antihistaminer) og lokale kortisonsalver kan brukes mot kløen. Ved svære plager kan det bli aktuelt å gi kortison i tablettform.

Utslettet går typisk tilbake 1-2 uker etter fødselen.

Svangerskapskløe

Dette er en tilstand som forekommer i ett av 300 svangerskap og kan opptre i alle tre trimester4. Årsaken er ukjent. Det oppstår røde papler og knuter på strekkesidene av armer og ben.

Svangerskapskløe kan i noen tilfeller være uttrykk for sykdom i galleveier og lever (se omtalen nedenfor). Det er derfor nødvendig å få tatt blodprøver som avklarer om det er forandringer i leverprøvene. Dersom leverprøvene er normale, er tilstanden godartet. Det er ikke vist at denne godartede tilstanden har noen ugunstig innvirkning på fosteret. Behandlingen består i å bruke middels sterke kortisonsalver eller allergimedisin. Det er ikke uvanlig at en gravid kvinne opplever langvarig kløe som vedvarer i uker til måneder etter fødsel4.

Galleopphopning i svangerskapet

Intrahepatisk kolestase i svangerskapet er betegnelsen på en komplikasjon som innebærer at galle hoper seg opp i leveren som følge av trange galleganger inne i leveren. I USA rapporteres tilstanden å forekomme i ett av 130-1300 svangerskap4. Årsaken er fortsatt kontroversiell. En familiehistorie er vanlig, og det kan være tilfeller av gallestein i familien9-10.

Det mest fremtredende symptomet er kløe, med eller uten gulsott. Sykdommen gir i seg selv ingen utslett, men det kan oppstå kloremerker på grunn av den sterke kløen4,7,11.

Det er risiko for fortidlig fødsel, misfarget fostervann og død av barnet i mors mage. Risikoen for komplikasjoner øker med konsentrasjonen av gallefargestoff (bilirubin) i blodet9.

Behandlingen er allergitabletter mot mild kløe. Midlet ursodeoxykolinsyre brukes i alvorlige tilfelle for å lindre kløe, redusere galleopphopningen og bedre prognosen for fosteret7,12. Noen anbefaler å forløse barnet i 38. uke, men effekten av dette er ikke klar13.

Tilstanden går vanligvis over etter fødselen. Det er økt risiko for at tilstanden oppstår på nytt igjen i senere svangerskap.

Svangerskapspemfigoid

Tilstanden betegnes også herpes gestationes eller pemfigoide gestasjoner14-15. Komplikasjonen er svært sjelden og oppstår i ett av 50.000 svangerskap i andre eller tredje trimester. Det vil i snitt si vel ett tilfelle per år i Norge. Det er en autoimmun sykdom.

Pemfigoid, bulløs

Forløpet kan variere, men vanligvis forbedres tilstanden mot slutten av svangerskapet, dog med ny oppblussing i den første perioden etter fødselen. Lokaliserte kløende papler, plakk og væskefylte små blærer (vesikler) utvikler seg til mer utbredte vesikler eller blemmer (bullae). Vanligvis starter utslettet rundt navlen. Ansiktet, hodebunnen og slimhinnene er som regel ikke angrepet.

Fem til 10% av de nyfødte barna kan ha elveblestliknende, vesikulære eller bulløse utslett. Det er risiko for fortidlig fødsel og fødsel av små barn.

Behandlingen består i allergitabletter og kortisonsalver i milde tilfeller. I alvorlige tilfeller må det gis kortisontabletter. Intensivert overvåkning av svangerskapet er aktuelt16.

Bruk av p-piller, samt senere graviditeter, kan føre til oppblussing av sykdommen7. Disse pasientene har økt risiko for andre autoimmune sykdommer, f.eks. Graves sykdom17.

Impetigo herpetiformis

Dette er en sjelden hudsykdom som opptrer i andre halvdel av svangerskapet. Om denne sykdommen er spesifikk for svangerskapet eller bare forverres av graviditeten, er omstridt4. Det er en form for såkalt pustulær psoriasis.

Kroppslige symptomer kan være kvalme, brekninger, diaré, feber, frysninger og forstørrede lymfeknuter16,18. Utslettet består i runde, buete eller flerkantete flekker dekket med små, smertefulle pusspropper (pustler). Hudforandringene opptrer oftest på lårene og i lysken, men utslettet kan flyte sammen og spre seg til selve kroppen, armer og ben. Ansikt, hender og føtter er ikke angrepet.

Det er rapportert økt risiko for fosteret, noe som tilsier nøyere overvåkning sent i svangerskapet. Behandlingen er kortisontabletter. Ved infeksjoner brukes antibiotika. Tilstanden går vanligvis tilbake etter fødselen, men den kan komme tilbake ved senere svangerskap.

Pruritisk follikulitt i svangerskapet

Dette er en forholdsvis sjelden hudsykdom i svangerskapet. Den opptrer i andre og tredje trimester4. Tilstanden er sannsynligvis underrapportert fordi mange blir feildiagnostisert7. Årsaken er usikker.

På tross av navnet (pruritus betyr kløe) er ikke kløe noe fremtredende trekk. Røde, kviseliknende papler og sterile pustler finnes på magen, armene, brystet og ryggen.

Det er ikke vist at tilstanden har noen ugunstig innvirkning på fosteret. Kortisonsalve, kvisemiddel (bezoylperoxid) eller lysbehandling med ultrafiolett B er behandlingsalternativene. Tilstanden går tilbake av seg selv etter fødselen.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Tunzi M, Gray GR. Common skin conditions during pregnancy. Am Fam Physician 2007; 75: 211-8. American Family Physician
  2. Young GL, Jewell D. Topical treatment for vaginal candidiasis (thrush) in pregnancy. Cochrane Database Syst Rev, issue 4, 2001. The Cochrane Library
  3. Katz VL, Farmer RM, Dotters D. Focus on primary care: from nevus to neoplasm: myths of melanoma in pregnancy. Obst Gynecol Surv 2002; 57: 112-9. PubMed
  4. Kroumpouzos G, Cohen LM. Dermatoses of pregnancy. J Am Acad Dermatol 2001; 45: 1-19. PubMed
  5. Lens MB, Rosdahl I, Ahlbom A, Farahmand BY, Synnerstad I, Boeryd B, et al. Effect of pregnancy on survival in women with cutaneous malignant melanoma. J Clin Oncol 2004; 22: 4369-75. PubMed
  6. Kroumpouzos G, Cohen LM. Specific dermatoses of pregnancy: an evidenced-based systematic review. Am J Obstet Gynecol 2003; 188: 1083-92. PubMed
  7. Aractingi S, Berkane N, Bertheau P, Le Goue C, Dausset J, Uzan S, et al. Fetal DNA in skin of polymorphic eruptions of pregnancy. Lancet 1998; 352: 1898-901. PubMed
  8. Aronson IK, Bond S, Fiedler VC, Vomvouras S, Gruber D, Ruiz C. Pruritic urticarial papules and plaques of pregnancy: clinical and immunopathologic observations in 57 patients. J Am Acad Dermatol 1998; 39: 933-9. PubMed
  9. Glantz A, Marschall HU, Mattsson LA. Intrahepatic cholestasis of pregnancy: relationships between bile acid levels and fetal complication rates. Hepatology 2004; 40: 467-74. PubMed
  10. Kaaja RJ, Greer IA. Manifestations of chronic disease during pregnancy. JAMA 2005; 294: 2751-7. Journal of the American Medical Association
  11. Riely CA, Bacq Y. Intrahepatic cholestasis of pregnancy. Clin Liver Dis 2004; 8: 167-76. PubMed
  12. Kondrackiene J, Beuers U, Kupcinskas L. Efficacy and safety of ursodeoxycholic acid versus cholestyramine in intrahepatic cholestasis of pregnancy. Gastroenterology 2005; 129: 894-901. Gastroenterology
  13. Kenyon AP, Piercy CN, Girling J, Williamson C, Tribe RM, Shennan AH. Obstetric cholestasis, outcome with active management: a series of 70 cases. BJOG 2002; 109: 282-8. PubMed
  14. Shornick JK, Bangert JL, Freeman RG, Gilliam JN. Herpes gestationis: clinical and histologic features of twenty-eight cases. J Am Acad Dermatol 1983; 8: 214-24. PubMed
  15. Engineer L, Bhol K, Ahmed AR. Pemphigoid gestationis: a review. Am J Obstet Gynecol 2000; 183: 483-91. PubMed
  16. Stambuk R, Colven R. Dermatologic disorders. In: Gabbe SG, Niebyl JR, Simpson JL, eds. Obstetrics: Normal and Problem Pregnancies. 4th ed. New York, N.Y.: Churchill Livingstone, 2002: 1283-92.
  17. Shimanovich I, Brocker EB, Zillikens D. Pemphigoid gestationis: new insights into pathogenesis lead to novel diagnostic tools. BJOG 2002; 109: 970-6. PubMed
  18. Lotem M, Katzenelson V, Rotem A, Hod M, Sandbank M. Impetigo herpetiformis: a variant of pustular psoriasis or a separate entity? J Am Acad Dermatol 1989; 20: 338-41. PubMed