Informasjon

Svangerskapsrelatert kardiomyopati

Dette er en tilstand av ukjent årsak der tidlige tegn på sviktende hjerte og symptomer på hjertesvikt opptrer mellom siste måned i svangerskapet og de første 5 månedene etter fødselen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er svangerskapsrelatert kardiomyopati?

Svangerskapsrelatert kardiomyopati (peripartum kardiomyopati) er en tilstand av ukjent årsak der tidlige tegn på sviktende hjerte og symptomer på hjertesvikt opptrer mellom siste måned i svangerskapet og de første 5 månedene etter fødselen. Dog foreligger det rapporter om liknende sykdomsbilder tidligere i svangerskapet, tilfeller som kan skyldes denne tilstanden.

Kardiomyopati betyr at sykdommen angriper muskulaturen i hjertet. Peripartum betyr omkring fødselen. Diagnosen peripartum kardiomyopati stilles ved å utelukke andre årsaker til kardiomyopati.

Et hjerte som svikter ved denne tilstanden, vil føre til at hjertet utvides - dilateres - det blir større. Det øker risikoen for at det kan dannes blodpropper i hjertet. Slik blodpropper kan løsne, flyte med blodet og tette igjen blodårer andre steder i kroppen.

Peripartum kardiomyopati er en forholdsvis sjelden sykdom. Det finnes ikke gode forekomstdata, og de tallene som finnes, spriker mye. I USA er det antydet at det forekommer ca. 1 tilfelle per 4000 fødsler.

Årsak

Årsaken og de underliggende sykdomsmekanismene til peripartum kardiomyopati er ukjente, og mange teorier er foreslått. Ernæringsforstyrrelser, autoimmun sykdom, betennelsessykdom, virus, blodceller fra fosteret som kommer over i mors blod, samt andre teorier, har ikke ført til noen konklusjon om årsak eller sykdomsutvikling.

Vi er også usikre på hva som kan disponere for en slik sykdom. Det antydes at følgende faktorer kan øke risikoen: høy alder hos mor, flere tidligere fødsler, afrikansk opprinnelse, svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk, bruk av rihemmende middel og tvillinger. På tross av dette vet vi at ca. 1/3 av tilfellene opptrer blant unge førstegangsgravide.

Symptomer

Tilstanden presenterer seg vanligvis med symptomer og tegn på hjertesvikt. Det er økt mengde vann i kroppen (hovne bein), tungpusthet ved anstrengelser, tungpusthet når du ligger men ikke når du sitter opp, nattlige anfall med tungpusthet, vedvarende hoste, ubehag fra magen, hjertebank.

Tidlige symptomer og tegn overses ofte og kan kamufleres av graviditeten, de oppfattes som normale svangerskapstegn. I noen tilfeller oppstår blodpropp med tilstopping av pulsårer (arterier) i bena (truende koldbrann), i hjernen (hjerneslag), i tarmen (truende koldbrann), i hjertet (hjerteinfarkt). Slike komplikasjoner kan være livstruende.

Diagnostikk

Diagnosen innebærer å utelukke andre mulige forklaringer på tilstanden. Den viktigste undersøkelsen er ultralyd av hjertet (ekkokardiografi). Denne undersøkelsen kan både gi beskrivende bilder av omfanget av hjertemuskelskaden, og det kan tallfeste graden av eventuell hjertesvikt.

Behandling

Siden vi ikke vet årsaken til sykdommen, så kan vi heller ikke gi medisin mot den underliggende sykdomsårsaken. Behandlingen rettes derfor mot hjertesvikten. Medikamenter som ACE-hemmere, betablokkere og digitalis brukes. Vanlig behandlingstid er minst 1 år. I alvorlige tilfeller kan det bli aktuelt med hjertetransplantasjon.

Forøvrig bør du være forsiktig med bruk av for mye salt. Du bør også begrense alkoholinntaket. Det er viktig å prøve å være i fysisk aktivitet.

Prognose

I motsetning til andre kardiomyopatier blir flere med periparital kardiomyopati friske av seg selv, og de gjenvinner hjertefunksjonen. I en studie fra Sør-Afrika døde 15%, mens 23% hadde gjenvunnet normal hjertefunksjon etter 6 måneders behandling. Bedring ble imidlertid observert både i 2. og 3. året etter at diagnosen ble stilt, slik at bedringsfasen er lengre enn de første 6-12 månedene.

Et nytt svangerskap hos en kvinne som har hatt periparital kardiomyopati, gir en klart økt risiko for ny hjertesvikt. Størst er risikoen for dem som fortsatt har en rest av hjertesvikt etter forrige svangerskap. En studie viste at halvparten av de som ble gravide på nytt, gikk gjennom det neste svangerskapet uten at det var tegn til ny sykdom og hjertesvikt.

Oppfølging

Behovet for oppfølging avhenger av responsen på behandlingen. Ekkokardiografi etter noen uker er viktig for å se om det inntrer bedring i hjertefunksjon. Senere anbefales kontroll ca. hver 6. måned inntil bedring er nådd.

Vil du vite mer?