Informasjon

Spontanabort

Spontanabort er et ufrivillig tap av graviditet. Symptomene er blødning fra skjeden, med eller uten smerter nederst i magen. Risikoen for spontanabort er størst i første trimester.

Behandling

Hvis situasjonen oppfattes som en truende abort, vil du bli sykemeldt et par uker, og du vil bli tilrådt å unngå samleie i denne perioden. Sengeleie er ikke vist å bedre prognosen. Heller ikke medikamentelle tiltak har vist seg å minske risikoen for en uunngåelig abort.

I de tilfeller hvor det foreligger en uunngåelig abort, så velger legene ofte å være avventende til å gjøre utskrapning av eventuelle graviditetsrester i livmoren under narkose. Studier viser ingen forskjeller i forekomst av komplikasjoner mellom avventende, medisinsk eller kirurgisk behandling. Under halvparten av de i avventende-gruppen behøvde utskraping, mens enda færre av de som ble behandlet med medisin, behøvde utskraping i følge en studie.

Et alternativ til utskraping er medisinsk behandling. En stikkpille i skjeden med midlet misoprostol kan bidra til at livmoren tømmer seg for graviditetsrester. Dette er førstevalg ved medisinsk behandling av spontanabort.

Dersom fosteret er dødt, men kvinnen fortsetter å blø, så er det et tegn på at fortsatt befinner seg graviditetsrester inne i livmoren. Det er viktig å få fjernet alle rester av graviditeten fra livmoren. Gjenværende rester kan føre til langtrukken blødning. I noen tilfeller kan rester etter graviditeten påvirke kroppens koagulasjonssystem og føre til ukontrollert blodlevring, som er en mulig komplikasjon til en spontanabort. Ved å fjerne hinnerester inne i livmoren minskes også faren for infeksjoner.

Alle rhesus negative kvinner som mottar kirurgisk behandling for spontanabort, tilbys vaksine (forebyggende behandling) med anti-D gammaglobulin. Vaksinen gis så snart som mulig og innen 72 timer, men den kan ha effekt helt til opptil 10 dager etter hendelsen. Slik vaksine anbefales ikke ved spontaborter under 12 ukers svangerskapslengde. Ved svangerskapslengde over 12 uker anbefales anti-D rhesus forebygging rutinemessig.

Ved å gi anti-D gammaglobulin unngår man at morens immunforsvar i senere svangerskap danner antistoffer som kan angripe blodcellene til fosteret.

Forrige side Neste side