Svangerskapsforgiftning

Hva er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi, er en tilstand med nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med proteiner i urinen eller andre tegn på sviktende organfunksjon. 

Tilstanden kan gi symptomer fra de fleste av kroppens organer, men du kan også være helt uten plager - særlig tidlig i forløpet. De vanligste plagene ved alvorlig svangerskapsforgiftning er kraftig hodepine, øyesymptomer som uklart syn og lysskyhet, kvalme, magesmerter og uro, kraftig økte ødemer i ansikt, ben og hender. Ødemer (hevelser) er vanlig i svangerskapet og er ikke nødvendigvis et tegn på svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning oppstår etter svangerskapsuke 20 og er økende hyppig frem mot fødsel. Tilstanden kan en sjelden gang utvikle seg til eklampsi som er en svært alvorlig tilstand. Eklampsi kjennetegnes av kramper uten annen påvisbar årsak i siste del av svangerskapet eller like etter fødselen. Forvarsel kan være pannehodepine, uro, lysskyhet, irritabilitet, søvnighet og sparsom vannlating. 

Nyoppstått høyt blodtrykk i svangerskapet uten andre tegn til redusert organfunksjon, kalles svangerskapshypertensjon. En samlebetegnelse for svangerskapsforgiftning, svangerskapshypertensjon og kronisk hypertensjon (kjent forhøyet blodtrykk før svangerskapet), er hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Forekomst

Svangerskapsforgiftning opptrer i to til fire prosent av alle svangerskap. Årlig registreres kun rundt 15 til 20 tilfeller av eklampsi i Norge - det vil si at svært få med svangerskapsforgiftning utvikler eklampsi.

Hos en liten andel av kvinnene med svangerskapsforgiftning oppstår det som kalles HELLP-syndrom (Hemolysis, Elevated Liver enzymes, Low Platelet count). Det er en tilstand som kjennetegnes ved smerter i øvre del av magen eller under høyre ribbensbue, av og til kvalme og brekninger, nedsatt leverfunksjon og forstyrrelser i blodcellene. HELLP er forbundet med økt risiko for komplikasjoner.

Årsaker

Mekanismene bak svangerskapsforgiftning er fortsatt ikke fullstendig kartlagt, men morkakevevet spiller en sentral rolle. Man vet at det skjer endringer i morkakefunksjon, og når tilstanden oppstår tidlig, før 34 til 36 uker, ses oftere alvorlig morkakesvikt.

Ved morkakesvikt blir blodårene i morkaken trange, og det fører til at morkake og foster får mindre blodtilførsel enn de egentlig skulle hatt. Morkaken kan som en følge av minsket blodtilførsel og andre årsaker, trolig skille ut en del stoffer som gir sammentrekning av små blodårer i hele kroppen. Resultatet blir en morkake med lav blodgjennomstrømning sammen med høyt blodtrykk og svekket funksjon i organer som nyrer, lever og hjerne.

Svangerskapsforgiftning er noe vanligere hos førstegangsgravide enn blant kvinner som har født før. Flere faktorer påvirker risikoen for å få svangerskapsforgiftning, noen av disse er svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap, for høyt blodtrykk før svangerskapet, enkelte bindevevssykdommer, svangerskapsdiabetes, kronisk nyresykdom, KMI over 35 (fedme), graviditet etter fylte 40 år og flerlingesvangerskap. Har du en mor eller søster som har hatt svangerskapsforgiftning, har du to til tre ganger økt risiko for selv å få tilstanden. 

Diagnostikk

Lege eller jordmor bør ved første svangerskapskontroll avklare om det forligger risikofaktorer for svangerskapsforgiftning. Har du risikofaktorer som tilsier høy risiko for svangerskapsforgiftning, blir du gjerne henvist til vurdering hos sykehusspesialist.

Mange vil være uten symptomer på det tidspunkt diagnosen stilles, mens andre kan ha tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning. Dersom legen ved svangerskapsuke 20 eller senere påviser for høyt blodtrykk og proteiner i urinen (som tegn på sviktende nyrefunksjon) eller tegn til sviktende funksjon i andre organer, har du svangerskapsforgiftning. Unormale funn i blodprøver som lav blodprosent, lave blodplater, høye leverprøver og høy urinsyre kan også bidra til at diagnosen stilles. 

Blodtrykksmåling skal gjøres ved alle svangerskapskontroller. Dersom overtrykket (systolisk blodtrykk) er over 140 mmHg eller undertrykket er over 90 mmHg - i to separate målinger - er det forhøyet og skal følges opp.

Hos sykehusspesialist vil det være aktuelt å undersøke fosterets hjerteaktivitet og livmorens sammentrekninger ved CTG (kardiotokogram) og en ultralydundersøkelse for å vurdere fosterets vekst og eventuelt blodstrømsmålinger.

Behandling

Om du utvikler for høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning, skal du kontrolleres ofte, gjerne en til to ganger hver uke.

Behandling av svangerskapsforgiftning er en spesialistoppgave. Fødsel er det eneste som kan kurere svangerskapsforgiftning. Lette grader kan følges opp med hyppige kontroller. Ved økende blodtrykk, økende proteinutskillelse i urinen eller økende svikt av andre organer, må du vurderes på sykehus for oppstart av blodtrykksbehandling. Ved eklampsi og alvorlig HELLP syndrom må forløsning igangsettes så raskt som mulig. 

Ikke-medikamentell behandling

Tidligere ble det anbefalt streng ro og hvile. Gjennomgang av forskningen på området gir ikke grunnlag for så strenge råd. Verdens Helseorganisasjon tilrår individuell vurdering og anbefaler ikke hvile for å forebygge svangerskapsforgiftning, heller ikke sengeleie for å bedre utfallet hos gravide med høyt blodtrykk i svangerskapet. Det kan likevel være fornuftig å legge seg nedpå noen ganger i løpet av dagen. 

Mange blir sykemeldt, men det finnes ikke overbevisende forskningsresultater som viser at lett og moderat fysisk krevende arbeid øker risikoen for utvikling av eller forverring av svangerskapsforgiftning.

Har du risiko for hypertensive svangerskapskomplikasjoner som preeklampsi, eller kjent kronisk hypertensjon kan du i utgangspunktet følge samme anbefalinger for fysisk aktivitet, arbeid og hvile som friske gravide. Aerob trening hos gravide er forbundet med redusert risiko for svangerskapshypertensjon, svangerskapsdiabetes og keisersnitt.  

Du anbefales å slutte og røyke. Røyking kombinert med høyt blodtrykk og blodåreskade er viktige risikofaktorer for morkakeløsning og fosterdød.

Medikamentell behandling

Noen vil trenge medikamentell behandling for høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning. Dersom det er behov for blodtrykkssenkende medisin, skal slik behandling foregå i regi av sykehuset, gjerne i samarbeid med fastlege eller jordmor. I noen få tilfeller gis krampeforebyggende medisin ved raskt innsettende eller rask forverring i svangerskapsforgiftning.

Det er funnet at forebyggende blodfortynnende behandling med acetylsalisylsyre reduserer risikoen for utvikling av svangerskapsforgiftning hos gravide som har høy risiko, særlig gravide med alvorlig tidlig svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap. Slik behandling anbefales fra svangerskapets uke 12 og frem til fødsel.

Forløsning før termin

Ved tegn på alvorlig svangerskapsforgiftning vil legene sette i gang fødselen før termin. Dersom forløsningen er nødvendig før 33 fullgåtte svangerskapsuker, gis forbehandling med kortison for å modne lungene til barnet. Beslutninger rundt forløsning blir vanligvis tatt i samråd med deg som pasient etter grundig informasjon. Hensynet til mor og til barnet må balanseres opp mot ulempene og farene ved tidlig forløsning.

Dersom tilstanden er stabil, er vaginal fødsel å foretrekke fremfor keisersnitt for å unngå forverring av tilstanden. Om nødvendig får du medisiner som skal forhindre kramper og kontrollere blodtrykket under fødselen.

Forløp

Sykdomsforløpet er vanskelig å forutsi, og tilstanden kan i noen tilfeller forverre seg raskt. Hyppige kontroller er derfor viktig.

Blodtrykket normaliserer seg vanligvis allerede noen timer etter fødselen, men det kan være forhøyet i noen uker.

I de fleste tilfeller forløper en svangerskapsforgiftning ukomplisert, men det er økt risiko for redusert fostervekst og for tidlig fødsel. HELLP og eklampsi er sjeldne og alvorlige tilstander som krever intensivbehandling i sykehus. Ved eklampsi og alvorlig HELLP syndrom er det økt risiko for dødelig utgang for mor og barn.

Prognose

Svangerskapsforgiftning uten komplikasjoner gir ingen langtidsskader hos mor. Heller ikke fosteret lider alvorlig skade i de aller fleste tilfeller. Men som nevnt, kan svangerskapsforgiftning føre til veksthemming hos fosteret.

Dersom blodtrykket blir normalt etter fødselen, vil det hos førstegangsfødende være liten risiko (fem prosent) for å utvikle svangerskapsforgiftning ved neste graviditet. Ved alvorlig tidlig preeklampsi, eklampsi og HELLP er risiko for for preeklampsi i senere svangerskap økt med mellom 10 til 40 prosent. 

Svangerskapsforgiftning og hjerte-og karsykdom

Forskningen viser at kvinner som har gjennomgått svangerskapsforgiftning, har økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Blant annet er risiko for utvikling av varig forhøyet blodtrykk og behov for behandling med blodtrykksmedisin økt. Det er derfor viktig at du i samarbeid med legen din avtaler et kontrollopplegg etter fødselen. Da bør det gjøres en vurdering av din totale risiko for hjerte- og karsykdom. Ut ifra dette vil du få råd og anbefalinger om livsstilstiltak som et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, unngå røyking og overvekt.

Vil du vite mer?

• Preeklampsi, pasientinformasjon fra Norsk gynekologisk forening
• Kronisk nyresvikt
• Veksthemming hos fosteret
• Flerlingesvangerskap
• Diabetes
• Høyt blodtrykk
• For tidlig løsning av morkaken