Informasjon, tilstand

Sykelig svangerskapskvalme

Ekstrem svangerskapskvalme, hyperemesis gravidarum, rammer ca. 1% av de gravide. Tilstanden kan føre til dehydrering og elektrolyttforstyrrelser som krever sykehusinnleggelse og intravenøs behandling.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er sykelig svangerskapskvalme?

Sykelig svangerskapskvalme, hyperemesis gravidarum, er en tilstand kjennetegnet av vedvarende kvalme med brekninger og oppkast. Dette kan føre til endringer av væske- og saltinnhold i kroppen, og generelt svekket allmenntilstand.

Kvinnene med "milde" plager kan ofte behandles hjemme, men dersom plagene blir uttalte, kan sykehusbehandling være nødvendig.

Forekomst

Kvalme rammer ca. 90% av alle gravide i varierende grad i første del av svangerskapet. Vanligvis starter svangerskapskvalme i svangerskapsuke 4-7. Det er med andre normalt å oppleve kvalme i svangerskapet. Sykelig (vedvarende) kvalme er det kun ca. 1% av alle gravide som får.

Årsaker

Årsaken er ukjent, men det finnes mange teorier. Hormonendringer, enzympåvirkninger, immunologiske prosesser og psykologiske forklaringer antas å kunne ha betydning.

Hormoner. Tilstanden skyldes utvilsomt svangerskapshormoner, men sikker sykdomsforklaring har man ikke. Man tror at nivået av hormonet HCG - som produseres i morkaken - er viktig, og at høye nivåer og økt følsomhet for dette hormonet kan forklare noen av plagene.

Psykologiske forklaringer har vært antydet, men det foreligger ingen studier som kan finne noen slik sammenheng. Man tror at belastningen ved sykelig svangerskapskvalme er så stor at dette fører til en del psykiske vanskeligheter hos de fleste. Det er ikke noe som tyder på at psykisk sykdom er årsak til sykelig svangerskapskvalme.

Arv spiller sannsynligvis en rolle. Kvinner har større risiko for ekstrem svangerskapskvalme dersom mor også hadde sykdommen i ett eller flere av sine svangerskap. Den absolutte risikoen er likevel liten: I følge en norsk studie hadde døtre som ble født etter svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme, 3 prosent risiko for å utvikle sykdommen i eget svangerskap, sammenlignet med gjennomsnittlig 1 prosent risiko. 

Hvordan arter tilstanden seg?

De fleste opplever kvalme hele døgnet, ikke bare om morgenen. Plagene starter som regel mellom svangerskapsuke 4 og 10. Kvalme og brekninger er så uttalte at allmenntilstanden kan bli svekket. Noen klarer verken å få i seg mat eller drikke, og kan bli avmagret og uttørret. Kvalmen når som regel en topp rundt uke 9 i svangerskapet. Tilstanden kan være så uttalt/invalidiserende at den krever innleggelse i sykehus. Dette skjer hyppigst i første trimester (før uke 14), og bare unntaksvis etter uke 20.

Hvilke undersøkelser gjøres?

Diagnosen stilles som regel ut fra den typiske sykehistorien, men annen sykdom må utelukkes. Ved legeundersøkelsen legges det særlig vekt på å vurdere vekttap, fosterets vekst og se etter tegn på dehydrering. Blodprøver og urinprøve kan vise om nyrer og lever er påvirket. Ultralyd gjøres for å avklare om det kan foreligge flerlingesvangerskap eller sykdom i morkaken (trofoblastsykdom).

Behandling

Det overordnede målet er å gjennomføre svangerskapet med minst mulig besvær for mor og minst mulig risiko for barnet.

Kostendringer. Unngå faktorer som utløser kvalme. Tung luft, sterke lukter, varme, høy luftfuktighet, høye lyder og lys i bevegelse eller egen bevegelse (kjøre bil), er eksempler på dette. Den gravide bør innta små hyppige måltider, der første måltid med fordel kan tas på senga. Spis gjerne før du blir sulten, fordi en tom magesekk forverrer kvalmen. Noen kvinner opplever å bli mindre plaget av mat som er lite krydret, salt mat og måltid som er rik på proteiner. Unngå mat som utløser eller forverrer kvalme. Mat med lavt fettinnhold har en kortere passasjetid gjennom magesekken, og kan derfor være gunstig. Væske synes å tåles best når den er kald, klar, med kullsyre (eventuelt sur drikke), og gjerne drukket i små porsjoner mellom måltidene.

Kvalmestillende midler? Generelt er man tilbakeholden med bruk av medisiner i svangerskap. Men det finnes kvalmestillende medisiner som er helt trygge både for barn og mor. Dersom tilstanden ikke blir tilfredsstillende dempet kun ved de generelle rådene som er nevnt, brukes medisiner i tillegg. Studier har vist at noen kvalmestillende medisiner (reisesyketabletter) kan lindre plagene. Ved innleggelse i sykehus er det ofte aktuelt å gi noe sterkere medisiner noen dager i tillegg til annen behandling.

Ved mildere plager kan ingefær forsøkes. Vitamin B6 kan også ha en kvalmelindrende effekt.

Intravenøs væsketilførsel, eventuelt tilsatt næringsstoffer og vitaminer, er viktig i behandlingen av innlagte pasienter med hyperemesis gravidarum. Sondeernæring kan brukes som et alternativ.

Det er viktig at svangerskapet følges med litt hyppigere kontakter med fastlege eller jordmor dersom det er tegn til sykelig svangerskapskvalme. Bruk av et skjema for å registrere graden av plager kan være til nytte for å avgjøre hvem som trenger sykehusinnleggelse. Dette skjemaet kan den gravide selv fylle ut hjemme og ta med til kontroller. (SUKK-S skjema)

Hvordan er prognosen?

Hyperemesis bedrer seg utover i svangerskapet, og 80-85% blir kvitt plagene innen halvgått svangerskap. Noen plages med kvalme også i tredje trimester, og 5% er plaget helt fram til fødselen.

Kvalme og oppkast er ikke vist å ha skadelige effekter på barnet, men tilstanden kan påvirke livskvaliteten til gravide kvinner i betydelig grad. Tilstanden har konsekvenser for daglige aktiviteter både privat og i yrkeslivet. En norsk studie blant kvinner med alvorlige plager viste at en av fire kvinner vurderte å avslutte svangerskapet, og tre av fire vurderte å avstå fra flere svangerskap. Risikoen for at også påfølgende svangerskap skal kompliseres av hyperemesis er økt hos kvinner som har hatt denne tilstanden i tidligere svangerskap.

Vil du vite mer?