Bakgrunn
Om lag tre til fire prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.
Hva som er beste forløsningsmåte ved fødsel av barn i seteleie til termin (37-42 uker), har vært diskutert i en årrekke. For mer enn 20 år siden ble den store multisenterstudien Term Breech Trial (TBT) publisert i tidsskriftet The Lancet. Studien konkluderte med at planlagt keisersnitt ga bedre resultat for barnet enn planlagt vaginal fødsel. Dens resultater og konklusjoner har dominert den internasjonale diskusjonen om setefødsler i årene etter, og har hatt veldig stor innflytelse på valg av forløsningsmetode ved seteleie til termin over hele verden.
I land som Sverige forløses over 90 prosent ved planlagt keisersnitt, og i USA må foreldre som ønsker å føde vaginalt ved seteleie signere på at de er kjent med at risikoen for barnet er høyere ved en vaginal fødsel enn ved et planlagt keisersnitt. Også i Norge fikk resultatet konsekvenser for fødselspraksis og andelen barn født vaginalt i seteleie gikk ned fra rundt 40 til 30 prosent etter år 2000.
Studien TBT har likevel blitt kritisert av eksperter i flere land, kritikken har gått på hvordan pasienter ble inkludert i studien, manglende oppfølgning (sammenlignet med Norge og nordiske land), overvåkning i fødsel og kompetanse hos personell som forløste kvinnene for å nevne noen. På bakgrunn av denne studien ble det i Norge derfor satt ned en ekspertgruppe fra Senter for medisinske metodevurdering (SMM) for å vurdere norske forhold. Ekspertgruppen konkluderte med at overførbarheten av resultatene fra TBT til norsk praksis er svært usikker da nyfødt-dødeligheten er lavere i Norge enn den som ble oppnådd selv i den gruppen i TBT som ble forløst med keisersnitt. Flere sentre og land som deltok i TBT-studien, har en annen svangerskapsomsorg, fødselsovervåking, forløsningsteknikk og pediatrisk tilbud enn Norge.