Nyhetsartikkel

Seteleie og forløsning - hvem, hva, hvor?

Det er ikke den fødende selv som bestemmer om planlagt keisersnitt eller vaginal setefødsel er det beste ved seteleie. Men kanskje er det slik det burde være.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ved seteleie spriker anbefalingene om fødselsmetode mellom ulike land. I Sverige forløses over 90 prosent av barn i seteleie ved et planlagt keisersnitt. I USA må foreldre som velger å føde vaginalt ved seteleie, signere på at de er kjent med at risikoen for barnet er høyere ved en vaginal fødsel enn ved et planlagt keisersnitt.

Stor enighet blant fødselslegene i Norge

I andre land ser de rart på oss som anbefaler vaginal fødsel ved seteleie, sier en av legene NHI.no har snakket med. Likevel ser det ut til å være nokså stor enighet blant norske fødselsleger om at vaginal fødsel fortsatt bør anbefales til gravide med seteleie som oppfyller bestemte krav. Kravene gir dessverre ingen presis identifisering av de som kan gjennomføre en vaginal setefødsel på en ukomplisert måte, det viser en studie som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i mars 2010 ("Nordlandsstudien"). Her endte 41 prosent av kvinnene som var i den utvalgte gruppen som skulle føde vaginalt, med et akutt keisersnitt. Det er høyere komplikasjonsfare ved et akutt keisersnitt enn ved et planlagt keisersnitt. Et argument som brukes mot de norske studiene, er at de er for små. På den annen side er norske fødselsleger skeptiske til de store utenlandske studiene fordi man føler at de ikke er representative for forholdene i Norge.

Ifølge Medisinsk fødselsregister var det 2682 setefødsler i Norge i 2008. Dette inkluderer alle setefødsler etter uke 22 i svangerskapet. De fleste studier om valg av fødselsmetode ved seteleie, har sett på fødsler ved termin. Dette er fordi det er økt risiko for komplikasjoner ved for tidlig fødsel ved seteleie, og for disse anbefales keisersnitt. Det finnes ingen variabel ved Medisinsk fødselsregister som angir hvor mange setefødsler som er planlagt vaginalt, men vi fikk tilsendt informasjon om hvor stor andel av fødslene som hadde startet som vaginalfødsel og som kan tolkes som planlagte vaginalfødsler. I 2008 gjaldt dette 54 prosent av de vaginale fødslene. Av disse endte 42 prosent med keisersnitt. Et nasjonalt register for setefødsler, som registrerer slike detaljer, har vært etterlyst av norske fødselsleger i flere år.

Annerledes når det gjaldt dem selv

For noen år siden skrev ledelsen i SFOG (Svensk forening for fødselsmedisin og gynekologi) i sitt medlemsblad om et møte de hadde hatt. På møtet ble Hannah-studien diskutert. Denne studien førte til at en rekke land valgte å anbefale planlagt keisersnitt ved setefødsel. Det ble også diskutert analyser fra Kvinnoklinikken i Lund, som dreide seg om utfordringer knyttet til kriterier som skal si noe om komplikasjonsfaren ved vaginal setefødsel. Deretter fikk deltagerne spørsmål som de svarte på med mentometerknapper. Halvparten av deltagerne stemte for rutinemessig planlagt keisersnitt for alle pasienter med barn i seteleie. Når spørsmålet ble endret til å gjelde dem selv eller deres nærmeste, stemte 2/3 for planlagt keisersnitt.

Hva mener den fødende kvinnen?

Vi har lange tradisjoner og god kunnskap om håndtering av vaginale setefødsler i Norge. Det er viktig å holde denne kunnskapen ved like, også med tanke på de som kommer inn til fødsel med uoppdaget seteleie og der en vaginal fødsel er på gang. Men hva tenker den fødende kvinnen - eller andre kvinner som kan komme i samme situasjon selv? Er det rimelig å forvente at kvinner med kjent seteleie sammen med sitt ufødte barn skal ta en ekstra risiko for å bidra til at kompetansen i vaginal forløsning av seteleier bevares i Norge?

I rapporten "Et trygt fødetilbud" som ble publisert av Helsedirektoratet våren 2010, foreslås at vaginale setefødsler skal sentraliseres til kvinneklinikker. Hva da med de uoppdagede seteleiene? Da er argumentet for å opprettholde kompetansen (på de mindre sykehusene) ikke lenger gyldig.

Det er ikke uvanlig at kvinner med barn i seteleie får anledning til å velge om de vil ha et planlagt keisersnitt eller en vaginal forløsning. Men hvor mye informasjon får kvinnen på forhånd? Siden forskningen og anbefalingene spriker, vil denne informasjonen være preget av informasjonsgiverens oppfatning siden det ikke finnes et nasjonalt, nøytralt informasjonsskriv som underlag for denne viktige beslutningen.

Et akutt keisersnitt, et "hastekeisersnitt", er en dramatisk begivenhet. Selv om det i de fleste tilfeller går bra, er det likevel en potensielt traumatisk hendelse. Og en risiko på 40% for at dette skal skje, er det i tråd med de risikoer vi aksepterer innenfor andre områder av medisinen?

Et informert valg

Det er viktig å tenke på risikoen ved senere fødsler etter et keisersnitt. Mer informasjon om dette er også viktig. Det vil kanskje være forskjell på hva en kvinne som tenker at hun vil ha mange flere barn, vil ønske, og hva en kvinne som tenker at dette barnet er det siste barnet hun vil ha, ønsker.

Kanskje er dette et område hvor kvinnene burde fått mer valgfrihet. Valgfrihet alene er dog ikke nok. Det er stor forskjell på å få lov til å gjøre et valg, og på å få gjøre et informert valg. Vi tror de fleste tåler å få vite at et tema er omstridt, eller at det kan være usikkert hva som er det beste valget. Vi tror at de fleste setter pris på å få nok og variert informasjon, til å selv ta et valg – hvis de ønsker det. For som en av fødselslegene vi har intervjuet sier: Uansett gjør du et valg, og det vil aldri bli 100 prosent riktig.

En artikkelserie

Denne artikkelen er den første av totalt seks artikler som belyser temaet valg av fødselsmetode ved seteleie. Anbefalinger i ulike vestlige land spriker. Norske studier konkluderer ulikt, og vi har gjort intervju med to erfarne fødselsleger som har forskjellig oppfatning av hva som er det beste valget ved setefødsel - planlagt keisersnitt for alle eller vaginal setefødsel for utvalgte grupper. Temaet utdypes i disse artiklene: