Angst i svangerskapet

Hva er angst?

Angst er en følelse av ubehag, bekymring og frykt som kan være mild eller betydelig. Alle føler vi oss engstelige noen ganger, men for noen er det vanskelig å kontrollere sine bekymringer. Noen opplever skremmende panikkanfall.

Noen gravide kvinner føler ubehag eller skyld over å ha angst og panikkfølelse i en tid der alle forventer at de skal være lykkelige. Men angst er en mental helsetilstand og ikke et tegn på svakhet, ikke noe som kan forsvinne av seg selv eller som du enkelt kan kutte ut fra bevisstheten.

Angstsymptomer kan være:

• Angst det meste av tiden uten å være i stand til å kontrollere det
• Urofølelse
• Bekymring
• Frykt
• Konsentrasjonsvansker, ute av stand til å konsentrere seg
• Irritasjonsfølelse
• Søvnvansker

Panikkanfall kan oppstå raskt, mange ganger uten noen egentlig grunn. Anfallet kan medføre kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerter, kortpusthet, svimmelhet, svetting, følelse av å besvime, svakhetsfølelse. De fleste panikkanfallene varer i 5 til 20 minutter.

Noen opplever depresjon i svangerskapet som følge av angst.

Forekomst av angst i svangerskapet

Omtrent 30 prosent av voksne opplever en angstforstyrrelse i løpet av livet. Det er et folkehelseproblem fordi vedvarende angst fører til betydelige funksjonstap sosialt, følelsesmessig og fysisk. I tillegg kommer nedsatt arbeidskapasitet og uførhet. Kvinner er langt hyppigere utsatt for angstlidelser enn menn.

Angst i svangerskapet er svært vanlig og forekommer hos flere enn 10 prosent.

Årsaker

Svangerskapet er en tid for store endringer. Noen av disse følelsene og opplevelsene er velkomne, mens andre er ukomfortable og skremmende. Alle kommende mødre vil fra tid til annen ha bekymringer. Det kan være tanker om

• Kan jeg abortere eller miste barnet?
• Blir barnet sunt og friskt?
• Hvorfor sparker babyen så mye eller så lite?
• Klarer jeg å holde ut smertene ved fødselen?
• Kan jeg eller barnet dø under fødselen?
• Hvordan kan jeg bli en god mor når jeg har ingen erfaring med det å ta vare på et nyfødt barn?
• Vil barnet endre forholdet mitt til barnefaren?
• Hvordan vil søskene reagere på den nye babyen?
• Økonomiske konsekvenser?

Dette er helt normale bekymringer som sammen med mange andre dukker opp i løpet av svangerskapet. Det er imidlertid en forskjell mellom hva som er normale bekymringer og hva som er en altoppslukende angst under svangerskapet. Hvis angsten gjør det umulig for deg å utføre dine daglige aktiviteter, du klarer ikke å fungere på jobb eller hjemme, er ute av stand til å glede deg over ting, så tyder det på at du har en alvorlig angstlidelse. Andre tegn på betydelig angst kan være fysiske symptomer som hjertebank og muskelspenninger. I slike tilfeller vil du trenge hjelp.

Noen kvinner er så redde for fødselen at de ikke våger å bli gravide.

Hvem er mest i risiko?

De aller fleste kan utvikle angst i svangerskapet. En studie fra USA viste at 52 prosent av gravide kvinner rapporterte om økt angst og depresjon. Noen faktorer øker risikoen for angst i svangerskapet:

• Tidligere angstlidelse
• Angst under forrige graviditet
• Tidligere tap av graviditet eller problemer med å bli gravid
• Komplikasjoner i tidligere graviditet eller fødsel
• Stress hjemme eller på jobb

Hvorfor bør du søke hjelp?

Hvis angsten din er alvorlig og den tynger deg i alt du gjør, er det god grunn til å søke hjelp. Studier har vist at kvinner som sliter med angst i svangerskapet, har økt risiko for å utvikle fødselsdepresjon etter at barnet er født. Ved å lære måter du kan kontrollere angsten på i svangerskapet, så minsker du risikoen for denne komplikasjonen. Et annet argument for å gjøre noe med angsten din, er at langvarig, alvorlig angst i svangerskapet også kan påvirke utviklingen til babyen. Studier har dessuten vist at angst og depresjon i svangerskapet øker sjansen for abort, svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, samt at det kan påvirke barnets utvikling etter fødselen. Engstelige mødre kan ha problemer med å kommunisere godt med spedbarnet samt i oppveksten til barnet. Angstlidelsen kan i noen grad overføres til barnet.

På tross av disse mulige virkningene er det lite sannsynlig at babyen påvirkes av din angst.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt med din fastlege eller jordmor hvis du

• har angst det meste av tiden
• opplever at angsten gjør deg fysisk uvell på grunn av hjertebank, kortpusthet, svetting, besvimelsestendens og liknende
• har plagsomme panikkanfall
• har ubehagelige tanker som kommer igjen og igjen og som du ikke får kontroll over
• må utføre tvangshandlinger for å føle deg bedre
• er så redd for å føde at du ikke tør å bli gravid

Behandling

Medikamentell behandling av angst er lett å ty til, men det er ofte lite ønskelig og spesielt ikke i svangerskapet. Hyppigst brukt er antidepressiver. Selv om studier ikke viser langtidseffekter på barnet av eksponering for angstdempende medisiner, er det usikkerhet knyttet til bruken av disse fordi det er et begrenset antall studier som har sett på dette. Uansett må du og legen gjøre en kost-nytte vurdering før slik behandling eventuelt startes. Hvilken medisin gir de største gevinstene og den laveste risikoen? Hvor ille er angsten din? Også i de tilfellene der du har brukt medisin mot panikkanfall, angst eller depresjon før du ble gravid, må det vurderes om det er nødvendig å gjøre endringer.

Andre terapier som kognitiv atferdsterapi med mer langvarig effekt, er mindre tilgjengelig hvis den skal gis av en psykiater, psykolog eller annen profesjonell utøver. Men det finnes internett-baserte tilbud som har dokumentert effekt.

Likevel, det er en rekke ting du kan gjøre selv for å dempe angsten:

• Snakk med noen du stoler på, som din partner, familie eller venn om følelsene dine.
• Etabler et støttenettverk. Bruk tid med erfarne foreldre eller venner som også venter barn. Meld deg på fødselsforberedende kurs.
• Sørg for å få nok søvn, 7-8 timer per døgn. For lite søvn kan forverre angsten. Det finnes online selvhjelps tilbud.
• Ha et sunt kosthold. Studier viser at kosten kan ha en viktig betydning for din mentale helse. Prøv å unngå ferdigmat og fast food.
• Unngå røyking og alkohol.
• Vær aktiv. Gå deg en tur, mosjoner, trim. Igjen viser studier at det kan redusere angsten i høy grad.
• Prøv å ikke føl skyld eller skam. Disse følelsene er ikke din feil.
• Skaff deg kunnskap. Les deg opp og tilegn deg kunnskap om svangerskapet, fødselen, foreldrerollen. Vær forberedt.
• Sett av tid til avslapping. Ta deg tid til en daglig time-out, eventuelt praktiser yoga, lytt til musikk eller få partneren til å massere deg.