Informasjon

Diabetes mellitus i svangerskapet

Noen gravide utvikler diabetes under svangerskap, såkalt svangerskapsdiabetes, en variant som ofte forsvinner ved avsluttet svangerskap. Andre har diabetes, enten type 1 eller type 2, før svangerskapet. Har mor god blodsukkerkontroll under svangerskapet er risikoen for misdannelser hos fosteret er knapt økt - uavhengig av hvilken form for diabetes hun er rammet av.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er diabetes ved graviditet?

Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker og andre forstyrrelser i stoffskiftet som skyldes mangel på insulin. Type 1-diabetes krever insulintilførsel utenifra, mens type 2-diabetes i de fleste tilfeller behandles med sunt kosthold, gode mosjonsvaner og eventuelt blodsukkersenkende medikamenter, antidiabetika. Bare en begrenset andel av pasienter med type 2-diabetes behandles med insulin.

Hos dem som ikke har diabetes fra før, men får det under svangerskapet, er det vanlig å merke økt tørste og hyppig vannlating. Urinveisinfeksjon kan også forekomme.

Hos dem som har hatt sykdommen også før de ble gravide, endrer behovet for insulin seg. Før 12. uke kan behovet for insulin falle. Blodsukkerreguleringen er spesielt vanskelig dersom du kaster opp. I andre tredjedel av svangerskapet er behovet for insulin stabilt eller lett økende, mens det i tredje tredjedel øker kraftig.

Ca 2% av den norske befolkning har diabetes, mens ca 1,4% av de gravide har sykdommen. Norske tall fra 2008 viser at ca. 13 av 1000 gravide utvikler svangerskapsdiabetes, mens færre har diabetes før de ble gravide. Antallet gravide med diabetes er økende som følge av økt forekomst av diabetes type 2.

Hva forårsaker tilstanden?

Type 1-diabetes skyldes at immunforsvaret ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (det er en autoimmun sykdom). Type 2-diabetes skyldes at kroppen produserer for lite insulin, eller at insulinet virker for dårlig. Svangerskapsdiabetes oppstår oftest hos personer som fra før har et blodsukker i øvre grenseområde. En del svangerskapshormoner øker blodsukkeret ytterligere.

Risikogrupper. Enkelte faktorer øker risikoen for utvikling av svangerskapsdiabetes. Dette gjelder blant annet alder over 35 år, forekomst av type 1- og 2-diabetes hos foreldre eller søsken, overvekt eller tidligere svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes forekommer oftere hos innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh og Nord-Afrika.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Ved å undersøke på sukker i urinen kan legen få mistanke om mulig svangerskapsdiabetes. Det er rutine å undersøke på sukker i urin ved svangerskapsskontrollene. Ved funn av sukker i urinen, måles blodsukkeret. Hvis dette ligger høyere enn de fastsatte grensene for blodsukker, har du diabetes.

Hvis blodsukkeret ligger i grenseområdet, gjøres en sukkerbelastningstest der du drikker sukker løst i litt vann og deretter måler blodsukkeret etter to timer.

Hos risikogruppene skal det gjøres glukosebelastning så tidlig som mulig i svangerskapet. Testen gjentas som hovedregel ved 28-30 uker, hvis den var negativ første gang.

Komplikasjoner som følge av diabetes i svangerskapet

Diabetes under svangerskapet kan skape problemer for så vel mor som foster. Lavt blodsukker kan gi føling hos mor. Infeksjoner, særlig i urinveiene, forekommer hyppigere hos gravide med diabetes. Risikoen for spontanabort er økt i første del av svangerskapet. Senere i svangerskapet er risikoen for svangerskapsforgiftning økt, og flere gravide med diabetes føder for tidlig. Selv om det er økt risiko for død av barnet omkring fødselen ved diabetes i svangerskapet, er denne risikoen fortsatt svært lav. Ved god blodsukker-kontroll (HbA1c 6,5-7%) i svangerskapet er risikoen for skade på fosteret omtrent som for de uten diabetes, men dårlig blodsukkerkontroll (HbA1c over 8 - 9%) i svangerskapet øker risikoen for skader.

Fosteret blir gjerne stort, noe som kan skape problemer under fødselen. Organmodningen kan også være forsinket. I noen tilfelle kan diabetes hos mor føre til veksthemning hos fosteret.

Diabetes hos mor er en kjent risikofaktor for medfødte misdannelser. Det gjelder enten det foreligger type 1- eller type 2-diabetes. Risikoen for å få barn med medfødte misdannelser hos gravide med diabetes er funnet å være 5-12% i ulike undersøkelser gjort rundt om i verden. Vi har lenge visst at god kontroll med blodsukkeret omkring tidspunktet for befruktningen, nedsetter risikoen for medfødte misdannelser, men risikoen er likevel høyere enn ved ikke-diabetiske graviditeter. De hyppigste misdannelsene forekommer i hjerte, sentralnervesystemet, nyrer og urinveier. Slike misdannelser kan i mange tilfeller oppdages på ultralyd omkring 20. uke.

Hvordan behandles tilstanden?

Du kan redusere risikoen for komplikasjoner ved å føre en streng kontroll av blodsukkeret ditt, og hyppigere blodsukkermålinger anbefales for de som har diabetes fra før svangerskapet. Langtidsblodsukkeret (HbA1c) bør helst ligge under 7, omkring befruktningen og i første tredjedel av svangerskapet. Du bør ta folinsyre fra det tidspunkt du planlegger å bli gravid og ut 12. uke. Det reduserer risikoen for nerverørsdefekter hos barnet. Det anbefales en blodglukose på 3,5-5,5 mmol/l før måltid og under 7,0 mmol/l målt 1½-2 timer etter måltid. I de to siste tredjedelene av svangerskapet tilstrebes en HbA1c på under 6,0.

Et sunt kosthold er er særlig viktig ved diabetes, og ekstra viktig om man skal nå blodsukkermålene ved svangerskap:

  • Spis flere mindre, karbohydratrike måltider. Karbohydrater skal dekke 50-60% av energibehovet
  • Sukkerholdige varer spises bare i begrensede mengder sammen med måltidene
  • Kosten skal ha et moderat fettinntak (dvs 30% eller mindre) og tilstrekkelig proteiner, vitaminer og mineraler. Mye fiber og reduksjon i lett absorberbare karbohydrater er gunstig
  • Gode karbohydratkilder er kornprodukter som grovt brød og upolert ris
  • Grønnsaker bør spises hver dag

Den fysiske aktiviteten bør økes. Fysisk aktivitet senker insulinbehovet, så det er viktig å samtidig spise ekstra eller ta mindre insulin. En grov huskeregel er at 1 brødskive tilsvarer ca 45 min. spasertur.

De som har diabetes før graviditeten, må måle blodsukkeret sitt ofte.

Behandling med medisiner er som regel ikke nødvendig ved svangerskapsdiabetes. Hvis slik behandling blir nødvendig, brukes insulin.

Kvinner med diabetes som får målt en HbA1c på over 8 % i forbindelse med oppstart av et svangerskap tilbys gjerne en ekstra «utvidet ultralyd» i uke 15-16, i tillegg til den ordinære ultralydsscreeningen noen uker senere.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel, men ca 40% av kvinner med svangerskapsdiabetes vil senere i livet utvikle diabetes. Ved svangerskapsdiabetes kan som oftest svangerskapet gå nær opp til termin, det er ikke nødvendig å sette i gang fødsel tidligere.

Ved dårlig blodsukkerregulering blir fosteret ofte stort, og barnet kan ved fødselen veie langt over 4 kg. Pustereguleringen kan være dårlig hos disse fostrene, blodsukkerreguleringen er dårlig, og tendensen til hjerneblødninger er større enn hos andre fostre. Fødselen kan derfor medføre skader på grunn av fosterets størrelse. Tidlig forløsning kan derfor være aktuelt ved ustabil eller dårlig regulert diabetes.

Dødelighet i perioden rundt fødselen blant barn av mødre med diabetes er i dag ca 2%, ubetydelig høyere enn for ellers friske mødre.

Vil du vite mer?