Informasjon

Diabetes mellitus i svangerskapet

Noen gravide utvikler nedsatt glukosetoleranse i svangerskapet, såkalt svangerskapsdiabetes. Andre har diabetes, enten type 1 eller type 2, før svangerskapet. Felles er at god blodsukkerkontroll under svangerskapet i betydelig grad reduserer risikoen for misdannelser hos fosteret - uavhengig av diabetestype.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er diabetes ved graviditet?

Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom med høyt blodsukker og andre forstyrrelser i stoffskiftet som skyldes mangel på insulin, eller nedsatt følsomhet for insulin. Type 1-diabetes krever insulintilførsel utenifra, mens type 2-diabetes i de fleste tilfeller behandles med sunt kosthold, gode mosjonsvaner og eventuelt blodsukkersenkende medikamenter. Bare en begrenset andel av pasienter med type 2-diabetes behandles med insulin.

Under graviditet er det av stor betydning at kvinner som har diabetes følges tett og får god behandling. Dette kan forebygge komplikasjoner bådefor mor og barn. 

Motstand mot insulin (insulinresistens) øker normalt i alle svangerskap. Hos noen blir dette så uttalt at de får en redusert toleranse for glukose. Denne tilstanden kalles svangerskapsdiabetes. Det kan betraktes som en mildere form for diabetes, som i de fleste tilfeller går over etter svangerskapet. 

I 2014 fant man svangerskapsdiabetes hos 3,8% av alle norske kvinnerm, det er mer enn 4 ganger flere enn i år 2000. I tillegg hadde 0,43% av alle gravide diabetes type 1, og 0,26% diabetes type 2. 

 

svangerskapsdiabetes
Animasjon av svangerskapsdiabetes

Hva forårsaker tilstanden?

Type 1-diabetes skyldes at immunforsvaret ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (det er en autoimmun sykdom). Type 2-diabetes skyldes at kroppen produserer for lite insulin, eller at insulinet virker for dårlig. Svangerskapsdiabetes (redusert toleranse for glukose) oppstår oftest hos personer som fra før har et blodsukker i øvre grenseområde. 

Risikogrupper. Enkelte faktorer øker risikoen for utvikling av svangerskapsdiabetes. Dette gjelder blant annet alder over 35 år, forekomst av type 1- og 2-diabetes i nærmeste slekt, overvekt eller tidligere svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes forekommer 6 ganger hyppigere hos kvinner fra Afrika eller Asia sammenlignet med etnisk norske kvinner. 

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Diagnosen diabetes er oftest stilt før svangerskapet. Hos kvinner med økt risiko for diabetes testes HbA1c (langtidssukker) ved første svangerskapskontroll.

For å kunne stille diagnosen svangerskapsdiabetes er det nødvendig å ta en glukose-belastningstest. Dette gjøres rutinemessig i svangerskapsuke 24-28 hos alle med økt risiko. I følge de nyeste nasjonale retningslinjene (2017) er risikogruppene som bør testes: Førstegangsfødende som er over 25 år, flergangsfødende eldre enn 40 år, kvinner med KMI >25 kg/mfør svangerskapet, og alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenom Europa. I tillegg også kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes eller har hatt fødselskomplikasjoner som kan ha sammenheng med høy blodsukker. Det blir med andre ord svært mange gravide som vil bli anbefalt en glukose belastningstest. 

Testen gjennomføres i svangerskapsuke 24-28. Den gravide møter fastende, drikker et glass som inneholder 75 g sukker, og blodsukker måles før, og 2 timer etter sukkerinntaket. 

Komplikasjoner som følge av diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet kan skape problemer for så vel mor som foster. Lavt blodsukker kan gi føling hos mor. Infeksjoner, særlig i urinveiene, forekommer hyppigere hos gravide med diabetes. Risikoen for spontanabort er økt i første del av svangerskapet. Senere i svangerskapet er risikoen for svangerskapsforgiftning økt, og flere gravide med diabetes føder for tidlig. Selv om det er økt risiko for død av barnet omkring fødselen ved diabetes i svangerskapet, er denne risikoen svært lav. Ved god blodsukker-kontroll i svangerskapet er risikoen for skade på fosteret omtrent som for kvinner uten diabetes, men dårlig blodsukkerkontroll øker risikoen for skader.

Kvinner med diabetes føder oftere enn kvinner uten diabetes store barn. Dette øker også risiko for komplikasjoner under selve fødselen. I noen tilfelle kan diabetes hos mor føre til veksthemning hos fosteret.

Diabetes hos mor er også en kjent risikofaktor for medfødte misdannelser. God kontroll med blodsukkeret omkring tidspunktet for befruktningen og i svangerskapet ellers, reduserer risikoen for medfødte misdannelser, men risikoen er likevel noe høyere enn ved ikke-diabetiske graviditeter. De hyppigste misdannelsene forekommer i hjerte, sentralnervesystemet, nyrer og urinveier. Slike misdannelser kan i mange tilfeller oppdages på ultralyd omkring 20. uke.

Hvordan behandles tilstanden?

Risiko for komplikasjoner reduseres ved å holde god kontroll på blodsukkeret ditt. Hyppige blodsukkermålinger anbefales for de som har diabetes før svangerskapet. Du bør også ta folinsyre fra det tidspunkt du planlegger å bli gravid og ut 12. uke. Det reduserer risikoen for nerverørsdefekter hos barnet. 

Et sunt kosthold er er særlig viktig ved diabetes, og ekstra viktig om man skal nå blodsukkermålene ved svangerskap:

  • Reduser inntaket av sukker, men spis gjerne karbohydrater i form av grovt brød og annen fiberrik mat. Karbohydrater skal dekke 50-60% av energibehovet
  • Kosten skal ha et moderat fettinntak (30% eller mindre) og tilstrekkelig proteiner, vitaminer og mineraler. 
  • Gode karbohydratkilder er kornprodukter som grovt brød og upolert ris
  • Grønnsaker bør spises hver dag

Den fysiske aktiviteten bør økes, det anbefales minimum 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet senker blodsukkerert, og derved insulinbehovet. 

Ved svangerskapsdiabetes er behandling med medisiner som regel ikke nødvendig. De fleste kommer til målet med kostregulering og mosjon. Ved diabetes type 2 er medisiner ofte nødvendig, og alle med diabetes type 1 behandles med insulin. Alle med diabetes type 1 eller type 2 i svangerskapet anbefales kontroll i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen kontrollerer kvinnene med svangerskapsdiabetes, og henviser dersom glukose stiger over anbefalte grenser. 

Hvordan er langtidsutsiktene?

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel, men kvinner med svangerskapsdiabetes har betydelig økt risiko for å få diabetes type 2 senere i livet. Ved svangerskapsdiabetes kan som oftest svangerskapet gå til termin, det er ikke nødvendig å sette i gang fødsel tidlig.

Kvinner med diabetes type 1 eller type 2, og i mindre grad kvinner med svangerskapsdiabetes, har noe økt risiko for komplikasjoner som spontanabort, for tidlig fødsel og fosterskader. Med god behandling er imidlertid denne risikoen blitt betydelig redusert, og bare beskjedent høyere enn hos kvinner uten diabetes. 

Vil du vite mer?