Informasjon

Graviditet og diabetes

Gravide med diabetes type 1 og type 2 har høyere risiko for komplikasjoner. Noen gravide utvikler såkalt svangerskapsdiabetes. Felles er at god blodsukkerkontroll under svangerskapet i betydelig grad reduserer risikoen for misdannelser hos fosteret.

Hva er diabetes ved graviditet?

Diabetes mellitus er en kronisk tilstand med høyt blodsukker og andre forstyrrelser som skyldes mangel på insulin, eller nedsatt følsomhet for insulin. Type 1-diabetes krever insulintilførsel utenifra, mens type 2-diabetes i de fleste tilfeller behandles med sunt kosthold, gode mosjonsvaner og eventuelt blodsukkersenkende tabletter. Bare en begrenset andel av pasienter med type 2-diabetes behandles med insulininnsprøytinger.

Under graviditet er det av stor betydning at kvinner som har diabetes, følges tett og får god behandling. Dette kan forebygge komplikasjoner både for mor og barn. 

Motstand mot insulin (insulinresistens) øker normalt i alle svangerskap. Hos noen blir dette så uttalt at de får redusert toleranse for glukose. Denne tilstanden kalles svangerskapsdiabetes. Det kan betraktes som en mildere form for diabetes, som i de fleste tilfeller går over etter svangerskapet. 

I 2016 fant man svangerskapsdiabetes hos 5,4 prosent av alle norske kvinner, det er mer enn fem ganger flere enn i år 2000. I tillegg hadde en halv prosent av alle gravide diabetes type 1, og 0,26 prosent diabetes type 2. 

 

Animasjon av svangerskapsdiabetes

Årsaker

Diabetes type 1 skyldes at immunforsvaret ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (det er en autoimmun sykdom). Diabetes type 2 skyldes at kroppen produserer for lite insulin, eller at insulinet virker for dårlig. Svangerskapsdiabetes (redusert toleranse for glukose) oppstår oftest hos personer som fra før har et blodsukker i øvre grenseområde. 

Risikogrupper. Enkelte faktorer øker risikoen for utvikling av svangerskapsdiabetes. Dette gjelder blant annet alder over 35 år, forekomst av diabetes type 1- og 2 i nærmeste slekt, overvekt, tidligere svangerskapsdiabetes eller tidligere komplikasjoner i svangerskap eller ved fødsel som kan settes i sammenheng med svangerskapsdiabetes, eksempelvis svangerskapsforgiftning. Svangerskapsdiabetes forekommer omtrent seks ganger hyppigere hos kvinner fra Afrika eller Asia sammenlignet med etnisk norske kvinner. 

Diagnosen

Noen kvinner har fått diagnosen diabetes før svangerskapet. Hos kvinner med økt risiko for diabetes testes HbA1c (langtidsblodsukker) ved første svangerskapskontroll.

For å kunne stille diagnosen svangerskapsdiabetes er det nødvendig å ta en sukkerbelastningstest. Det gjøres rutinemessig en gang i svangerskapet i løpet av svangerskapsuke 24 til 28 hos alle kvinner med økt risiko. Den gravide møter fastende, drikker et glass væske som inneholder 75 gram sukker, og blodsukker måles før, og to timer etter sukkerinntaket. I følge faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (sist faglig oppdatert 2022) bør følgende risikogrupper anbefales sukkerbelastningstest:

  • Førstegangsfødende som er over 25 år og flergangsfødende eldre enn 40 år
  • Kvinner med KMI over 25 kg/mfør svangerskapet
  • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenom Europa
  • Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes eller har hatt fødselskomplikasjoner som kan ha sammenheng med høy blodsukker
  • Førstegradsslektning med diabetes (mor, far, søsken)
  • Påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand

Det er altså svært mange gravide som vil bli anbefalt en sukkerbelastningstest i løpet av svangerskapet. I retningslinjen ble også grenseverdi for blodsukker for å sette diagnosen svangerskapsdiabetes, flyttet lavere. Det fører til at flere får diagnosen svangerskapsdiabetes, og følges opp tettere i svangerskapet. Målet er å forhindre flere ugunstige utfall som for høy fødselsvekt, for tidlig fødsel, fastsittende skuldre, svangerskapsforgiftning og keisersnitt. Foreløpig har vi lite kunnskap om dette vil føre til noen total helsegevinst for den gravide og barnet. 

Komplikasjoner

Diabetes i svangerskapet kan skape problemer for så vel mor som foster. Diabetes mellitus innebærer en høyere risiko for mor og barn enn svangerksapsdiabetes, som er en mild form for diabetes. Risikoen for en rekke uønskede utfall øker jo høyere fastende blodsukker er hos mor. Lavt blodsukker kan gi føling hos mor. Infeksjoner, særlig i urinveiene, forekommer hyppigere hos gravide med diabetes. Senere i svangerskapet er risikoen for svangerskapsforgiftning økt, og flere gravide med diabetes føder for tidlig. Ved diabetes type 1 er risikoen for dødfødsel og spedbarnsdød økt, men allikevel er denne risikoen svært lav. Ved god blodsukkerkontroll i svangerskapet er risikoen for skade på fosteret omtrent som for kvinner uten diabetes, men dårlig blodsukkerkontroll øker risikoen for skader.

Kvinner med diabetes føder oftere store barn enn kvinner uten diabetes. Dette øker også risiko for komplikasjoner under selve fødselen. I noen tilfeller kan diabetes hos mor føre til veksthemning hos fosteret.

Diabetes hos mor, først og fremst diabetes type 1 og 2, er en kjent risikofaktor for medfødte misdannelser. God kontroll med blodsukkeret omkring tidspunktet for befruktningen og i svangerskapet ellers, reduserer risikoen for medfødte misdannelser, men risikoen er likevel noe høyere enn hos ikke-diabetiske gravide. De hyppigste misdannelsene forekommer i hjerte, sentralnervesystemet, nyrer og urinveier. Slike misdannelser kan i mange tilfeller oppdages på ultralyd.

Behandling

Risiko for komplikasjoner reduseres ved å holde god kontroll på blodsukkeret. Hyppige blodsukkermålinger anbefales for de som har diabetes før svangerskapet. Ved svangerskapsdiabetes anbefales også opplæring i blodsukkermåling og egenkontroll av blodsukker. Du bør også ta folsyre fra det tidspunkt du planlegger å bli gravid og ut 12. uke. Det reduserer risikoen for nerverørsdefekter hos barnet. 

Et sunt kosthold er særlig viktig ved diabetes, og ekstra viktig om man skal nå blodsukkermålene ved svangerskap:

  • Kosthold med lav glykemisk indeks/GI anbefales for å unngå rask økning i blodsukkeret (jo høyere GI, jo mer stigning i blodsukkeret)
  • Ha flere og mindre, gjerne regelmessige, måltider med jevn fordeling av karbohydratene
  • Begrens inntaket av søte mat- og drikkevarer
  • Ha et høyt inntak av fiber (grovt brød, upolert ris og grønnsaker er gode kilder til fiber)

Den fysiske aktiviteten bør økes, det anbefales minimum 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet senker blodsukkeret og derved insulinbehovet. 

Ved svangerskapsdiabetes er behandling med medisiner ofte ikke nødvendig. De fleste kommer til målet med kostregulering og mosjon. Ved diabetes type 2 er medisiner ofte nødvendig, og alle med diabetes type 1 behandles med insulin. Det er vanlig at insulinbehovet endrer seg i løpet av graviditeten. Alle med diabetes type 1 eller type 2 i svangerskapet anbefales kontroller i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen kontrollerer kvinnene med svangerskapsdiabetes, og henviser dersom blodsukker stiger over anbefalte grenser. 

Prognosen

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel, men kvinner med svangerskapsdiabetes har betydelig økt risiko for å få diabetes type 2 senere i livet. Ved svangerskapsdiabetes kan som oftest svangerskapet gå til termin, det er ikke nødvendig å sette i gang fødsel tidlig.

Kvinner med diabetes type 1 eller type 2, og i mindre grad kvinner med svangerskapsdiabetes, har noe økt risiko for komplikasjoner som for tidlig fødsel og fosterskader. Med god behandling er imidlertid denne risikoen blitt betydelig redusert, og bare beskjedent høyere enn hos kvinner uten diabetes. 

Vil du vite mer?