Informasjon

Graviditet og diabetes

Gravide med diabetes har høyere risiko for komplikasjoner. i svangerskapet og under fødselen. Noen gravide utvikler diabetes i svangerskapet, såkalt svangerskapsdiabetes. God blodsukkerkontroll under svangerskapet reduserer risikoen for uønskede utfall i svangerskapet eller hos fosteret.

Hva er diabetes ved graviditet?

Diabetes mellitus er en kronisk tilstand med høyt blodsukker og andre forstyrrelser som skyldes mangel på insulin, eller nedsatt følsomhet for insulin. Type 1-diabetes krever insulintilførsel utenifra, mens type 2-diabetes i de fleste tilfeller behandles med sunt kosthold, gode mosjonsvaner og eventuelt blodsukkersenkende medisiner. Bare en begrenset andel av pasienter med diabetes type 2 behandles med insulinsprøyter.

Under graviditet er det av stor betydning at kvinner som har diabetes, følges tett og får god behandling. Dette kan forebygge komplikasjoner både for mor og barn. 

Motstand mot insulin (insulinresistens) øker normalt i alle svangerskap. Hos noen blir dette så uttalt at de får svangerskapsdiabetes. Det er en form for diabetes som i de fleste tilfeller går over etter svangerskapet, men som indikerer en betydelig risiko hos kvinnen for å utvikle diabetes type 2. 

I 2021 ble det påvist svangerskapsdiabetes hos seks prosent av alle gravide i Norge. Det er mer enn fem ganger flere enn i år 2000. I tillegg hadde fem av tusen gravide diabetes type 1, to av tusen gravide diabetes type 2. 

Animasjon av svangerskapsdiabetes

Årsaker

Diabetes type 1 skyldes at immunforsvaret ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (det er en autoimmun sykdom).

Diabetes type 2 skyldes at kroppen produserer for lite insulin, eller at insulinet virker for dårlig/cellene har redusert følsomhet for insulinet.

Svangerskapsdiabetes oppstår oftest hos personer som fra før har redusert følsomhet for insulin, eventuelt har et blodsukker i øvre grenseområde. Slik redusert følsomhet for insulin kan blant annet ha sammenheng med overvekt/fedme eller PCOS.

Risikogrupper. Enkelte faktorer øker risikoen for utvikling av svangerskapsdiabetes. Dette gjelder blant annet alder over 35 år, forekomst av diabetes type 1- og 2 i nærmeste slekt (foreldre eller søsken), overvekt og fedme, tidligere svangerskapsdiabetes eller tidligere komplikasjoner i svangerskap eller ved fødsel som kan settes i sammenheng med svangerskapsdiabetes, eksempelvis svangerskapsforgiftning. Svangerskapsdiabetes forekommer hyppigere hos kvinner med etnisk opprinnelse fra land i Afrika eller Asia. 

Diagnosen

Noen har fått diagnosen diabetes før svangerskapet. Hos kvinner med økt risiko for diabetes anbefales å måle HbA1c (langtidsblodsukker) ved første svangerskapskontroll.

For å kunne stille diagnosen svangerskapsdiabetes er det nødvendig å gjennomføre en sukkerbelastningstest. Det anbefales gjennomført i løpet av svangerskapsuke 24 til 28 hos alle gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes.

Ved sukkerbelastningstest møter du fastende på legekontoret og det måles et fastende blodsukker. Deretter drikker du et glass væske som inneholder 75 gram sukker, og blodsukker måles igjen to timer etter sukkerinntaket.

I følge faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (sist faglig oppdatert 2022) anbefales gravide i følgende risikogrupper en sukkerbelastningstest:

  • Førstegangsfødende som er over 25 år og flergangsfødende eldre enn 40 år
  • KMI over 25 kg/mfør svangerskapet
  • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land i Afrika eller Asia
  • Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes eller har hatt fødselskomplikasjoner som kan ha sammenheng med høy blodsukker
  • Førstegradsslektning med diabetes (mor, far, søsken)
  • Påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand

Det er altså svært mange gravide som vil bli anbefalt en sukkerbelastningstest i løpet av svangerskapet. Målet er å forhindre flere ugunstige utfall som for høy fødselsvekt, for tidlig fødsel, fastsittende skuldre, svangerskapsforgiftning og keisersnitt. 

Komplikasjoner

Diabetes i svangerskapet kan skape problemer for så vel mor som foster. Diabetes mellitus innebærer en høyere risiko for mor og barn enn svangerskapsdiabetes, som er en mildere form for diabetes.

Risikoen for en rekke uønskede utfall øker jo høyere fastende blodsukker er hos mor. Lavt blodsukker kan gi føling hos mor. Infeksjoner, særlig i urinveiene, forekommer hyppigere hos gravide med diabetes. Senere i svangerskapet er risikoen for svangerskapsforgiftning økt, og flere gravide med diabetes føder for tidlig. Ved diabetes type 1 er risikoen for dødfødsel og spedbarnsdød økt, men allikevel er denne risikoen svært lav. Ved god blodsukkerkontroll i svangerskapet er risikoen for skade på fosteret omtrent som for kvinner uten diabetes, men dårlig blodsukkerkontroll øker risikoen for skader.

Kvinner med diabetes føder oftere store barn enn kvinner uten diabetes. Dette øker også risiko for komplikasjoner under selve fødselen. I noen tilfeller kan diabetes hos mor føre til veksthemning hos fosteret.

Diabetes hos mor, først og fremst diabetes type 1 og 2, er en risikofaktor for medfødte misdannelser. God kontroll med blodsukkeret omkring tidspunktet for befruktningen og i svangerskapet ellers, reduserer risikoen for medfødte misdannelser, men risikoen er likevel noe høyere enn hos gravide som ikke har diabetes. De hyppigste misdannelsene forekommer i hjertet, sentralnervesystemet, nyrer og urinveier. Slike misdannelser kan i mange tilfeller oppdages på ultralyd i svangerskapet.

Behandling

Risiko for komplikasjoner reduseres ved å holde god kontroll på blodsukkeret. Hyppige blodsukkermålinger anbefales for de som har diabetes før svangerskapet. Ved svangerskapsdiabetes anbefales opplæring i blodsukkermåling og egenkontroll av blodsukker. Du bør ta folsyre fra det tidspunkt du planlegger å bli gravid og ut 12. svangerskapsuke. Det reduserer risikoen for nerverørsdefekter hos barnet. 

Et sunt kosthold er særlig viktig ved diabetes, og ekstra viktig om man skal nå blodsukkermålene i svangerskap:

  • Kosthold med lav glykemisk indeks/GI anbefales for å unngå rask økning i blodsukkeret (jo høyere GI, jo mer stigning i blodsukkeret)
  • Ha flere og mindre, gjerne regelmessige, måltider med jevn fordeling av karbohydratene
  • Begrens inntaket av søte mat- og drikkevarer
  • Ha et høyt inntak av fiber (grovt brød, upolert ris og grønnsaker er gode kilder til fiber)

Den fysiske aktiviteten bør økes, det anbefales minimum 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet senker blodsukkeret og derved insulinbehovet. 

Ved svangerskapsdiabetes kommer mange til målet med kostregulering og økt fysisk aktivitet. Ved diabetes type 2 er medisiner ofte nødvendig, og alle med diabetes type 1 behandles med insulin. Det er vanlig at insulinbehovet endrer seg i løpet av graviditeten. Alle med diabetes type 1 eller type 2 i svangerskapet anbefales kontroller i spesialisthelsetjenesten.

Fastlegen følger i utgangstpunktet opp gravide med svangerskapsdiabetes. Dersom livsstilstiltak med kostendring og økt fysisk aktivitet ikke er tilstrekkelig for å holde blodsukker normalt, henvises du til spesialist i hormonsykdommer eller fødelege for oppstart blodsukkersenkende medisin. I graviditet anbefales insulin injeksjoner eller metformin tabletter hvis legemiddelbehandling er nødvendig.

Prognosen

Ved svangerskapsdiabetes kan som oftest svangerskapet gå til termin, det er vanligvis ikke nødvendig å sette i gang fødsel tidlig. Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødsel, men kvinner med svangerskapsdiabetes har betydelig økt risiko for å få diabetes type 2 senere i livet. Risiko for hjerte- og karsykdom er også økt. Det anbefales derfor at du følger opp med måling av langtidsblodsukker regelmessig, måler blodtrykk og eventuelt kolesterol. Fastlegen din kan gjøre en helhetlig vurdering av din risiko for hjerte- og karsykdom og sammen med deg bestemme videre kontrollopplegg. 

Kvinner med diabetes type 1 eller type 2, og i mindre grad kvinner med svangerskapsdiabetes, har noe økt risiko for komplikasjoner som for tidlig fødsel og fosterskader. Med god behandling er imidlertid denne risikoen blitt betydelig redusert, og bare beskjedent høyere enn hos kvinner uten diabetes. 

 

Vil du vite mer?