Informasjon

Leddgikt og graviditet

Graviditet påvirker ofte sykdomsaktiviteten ved leddgikt. Mange opplever at de blir bedre av leddgikten under graviditeten, og også amming synes å kunne beskytte mot oppblussing. Men ikke alle blir bedre og ofte kommer et tilbakefall etter fødselen.

Hopp til innhold

Planlegging av graviditet

En kvinne som har leddgikt og som ønsker å bli gravid, bør planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Det vil si i en periode hvor medisinsk behandling kan unnværes, og sykdomsaktiviteten er lav. I en spørreundersøkelse blant norske kvinner med leddgikt rådet 75% av de spurte kvinnene andre giktrammede kvinner til å få et eller to barn, til at graviditetene ikke skulle følge for tett på hverandre, og til at de helst skulle være planlagte. Dessuten mente kvinnene at det var et stort behov for informasjon, rådgivning og praktisk veiledning fra helsepersonells side, både i planleggingsfasen, under og etter en graviditet. De mente dessuten at partneren og den øvrige familie burde inndras i dette.

Fruktbarhet

28559456

Man har tidligere ment at revmatisk sykdom kunne ha innflytelse på fruktbarheten, evnen til å bli gravid, men nyere studier viser at leddgiktpasienter har normal fruktbarhet sammenlignet med friske kvinner.

Arvelighet

[imported]
[imported]

Leddgikt er ikke arvelig i vanlig forstand, men det er en liten økning i forekomsten av sykdommen hos førstegenerasjon av slektninger til revmatiske pasienter. Men betydningen av dette synes å være liten, andre faktorer synes å være viktigere.

Graviditet og leddgikt

Medisinsk behandling under graviditeten

Som hovedregel bør ikke kvinnen innta medisin under graviditeten. Erfaringen er at 20-30% av de gravide leddgikt-pasientene muligens vil få behov for samtidig medisinsk behandling på grunn av lokal oppblussing eller generell sykdom.

Medisinsk behandling av den gravide leddgikt-pasient innebærer en vurdering av de risikoer og plager som sykdommen måtte ha for såvel den gravide som fosteret, og de risikoer og fordeler som er forbundet med det enkelte preparatet. Ved graviditeter der medisinsk behandling er absolutt nødvendig, er de første 12 uker og de siste fire uker av fosterlivet de mest sårbare for fostret. Fosterets organer anlegges i første trimester, da medisinen kan gi misdannelser, og sist i graviditeten kan medisinen påvirke fosteret og gi funksjonsforandringer. Andre langtidseffekter på barnet som følge av medisinering under graviditeten, kjennes ikke.

Graviditetens innvirkning på leddgikten

Ikke alle leddgikt-pasienter reagerer likt på graviditet. Det er enda uavklart hvorfor noen kvinner opplever bedring i sykdommen under graviditeten og andre ikke. At graviditet ofte har en positiv innflytelse på leddgikt-symptomene, har vært kjent i mange år.

Ca. 75% av pasientene opplever markant bedring av symptomene under graviditeten, de fleste i løpet av det første trimesteret. Denne symptombedringen gjelder allmenntilstand, funksjon og morgenstivhet. Når forbedringen er inntrådt, varer den graviditeten ut, og tilstanden kan endog bedres ytterligere. Ca. 20% av pasientene opplever ingen bedring, og ganske få, ca. 5%, opplever en forverring. Sykdomsvarigheten før graviditeten, kvinnens alder, tilstedeværelse av leddgikt-faktorer og sykdommens alvorlighetsgrad er alle uten betydning for hvordan graviditeten påvirker sykdomsaktiviteten. Hvis det har vært symptombedring i løpet av den første graviditeten, er det mest sanssynlig at dette også vil forekomme i etterfølgende graviditeter.

Leddgiktens virkning på graviditet og foster

Det er funnet en lett økt forekomst av såvel svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og keisersnitt blant kvinner med revmatisk sykdom, men også av lav fødselsvekt og tegn på veksthemning hos fosteret inne i livmoren. Det synes ikke å være økt risiko for abort, graviditet utenfor livmoren eller dødfødsel blandt gravide med leddgikt sammenlignet med friske kvinner, men det er økt risiko for dødfødsel blant kvinner med aktiv betennelsessykdom.

Fødsel

Leddgikt forhindrer ikke en normal fødsel, men nedsatt bevegelighet i hofteleddene eller hofteproteser kan vanskeliggjøre en vaginal fødsel, og keisersnitt kan i så fall komme på tale.

Sykdomsutvikling etter fødselen

Såvel kvinner med hel eller delvis bedring under graviditeten, som kvinner med uendret eller forverret sykdomsforløp, opplever økt sykdomsaktivitet etter fødselen. Sykdomsaktiviteten tar seg opp i løpet av de første 3 månedene, og 4 måneder etter fødselen opplever opptil 98% av kvinnene symptomforverring. Denne forverring vedvarer dog ikke, og tilstanden vender i løpet av ca. et år tilbake til det nivå den hadde før graviditeten.

Tilbakekomsten av symptomene etter fødselen er uavhengig av når kvinnens menstruasjon begynner igjen, men det ser ut til at også amming har en gunstig effekt hos mange og utsetter eventuelle tilbakefall. Generelt vil kvinnen oppleve symptomene som mer belastende enn før graviditeten, fordi hun nå også har barnet å ta hånd om.

Man påbegynner ofte den antirevmatiske behandling like etter fødslen for å unngå den oppblussing som som finner sted i barseltiden. Dette kan påvirke ammingen, idet noen av stoffene kan gjenfinnes i morsmelken, og amming må i disse tilfeller frarådes. Start av behandlingen skal skje i samråd med moren og under hensyntagen til fordeler og ulemper ved amming sett i forhold til sykdommen og barnet.

Hjelpetiltak under graviditet og fødsel

For å bedre forløpet av svangerskapet settes det også inn andre ikke-medikamentelle tiltak. Såvel under graviditeten som etter fødselen har den revmatiske kvinnen behov for hvilepauser og avlastning i dagens strev. Et velfungerende nettverk er ofte av stor betydning, men både ergo- og fysioterapeutiske tiltak kan gjøre dagliglivet lettere for kvinnen.

Den ergoterapeutiske behandling har som mål å gi den revmatiske pasient veiledning, informasjon og psykisk støtte til å oppnå en så aktiv og selvhjulpen hverdag som mulig på tross av sykdommen. I forbindelse med en graviditet kan ergoterapeuten gi veiledning i leddbeskyttelse og innøvelse av gode arbeidsstillinger og -rutiner i forbindelse med barnepleie og barnepass. Samtaler om planlegging av hverdagen både før og etter fødselen er viktig kombinert med forslag til boliginnredning og bruk av hjelpemidler.

Fysioterapi har som formål å styrke musklene, fremme leddbevegeligheten og lindre smerter. Fysioterapeuten kan lage et individuelt treningsprogram for pasienten. Daglige øvelser er en nødvendighet for de fleste pasienter med revmatiske sykdommer, og det er vist at treningsterapi kan øke den fysiske kapasiteten uten samtidig å forverre sykdommen eller smertene. For den gravide leddgikt-pasienten er det særlig viktig å holde seg i form under graviditeten som forberedelse til fødselen.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Terslev L, Danneskiold-Samsøe B. Graviditet i forbindelse med reumatoid artrit. Ugeskr Læger 2003; 165: 3077-81.