Informasjon

Leddgikt og graviditet

Et svangerskap kan påvirke sykdomsaktiviteten ved leddgikt. Derfor bør du planlegge graviditeten dersom du har en revmatisk sykdom.

Temaside om Korona

Planlegging av svangerskap

De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Den revmatiske sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen i ulik grad. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet.

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Legen din skal alltid gjøre en individuell vurdering av hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

Fruktbarhet hos kvinner

Generelt kan man si at kvinner med artrittsykdom kan ha sammensatte fertilitetsproblemer.

Utfordringene med fertilitet rammer spesielt kvinner som blir syke i ung voksen alder, før de har fått sitt første barn. I en norsk studie hvor pasientene var behandlet med sykdomsmodifiserende medisiner, fant man at kvinner med artrittsykdom hadde færre barn sammenlignet med kvinner fra den generelle befolkningen. En høyere andel av pasientene var også barnløse.

Fra norske og nederlandske studier har man sett at kvinner med artrittsykdom er eldre enn kvinner i den generelle befolkningen når de får sitt første barn. I en nederlandsk studie fant forskerne at faktorer som kunne påvirke fertiliteten negativt var høyere alder ved ønske om svangerskap, ingen tidligere gjennomgåtte svangerskap og økt sykdomsaktivitet. Bruk av NSAIDs (ikke-steroide antirevmatiske medikamenter) eller prednisolondose på 7,5 mg daglig, eller høyere, brukt over tid var også faktorer som påvirket fertiliteten negativt.

NSAIDs kan hos noen kvinner hemme eggløsning og frarådes brukt ved fertilitetsproblemer. En studie har også rapportert om reduserte egg-reserver hos kvinner med artrittsykdom. Det er viktig å fange opp mulige fertilitetsproblemer tidlig. Et generelt råd er å be om en vurdering hos gynekolog dersom du har prøvd å bli gravid i mer enn seks måneder uten å lykkes.

Fruktbarhet hos menn

Så langt finnes ingen studier som har sammenlignet fertilitet hos menn med artrittsykdom i forhold til den generelle befolkningen. Det foreligger ikke holdepunkter for at sykdommen i seg selv går ut over kvaliteten på spermiene, men medikamenter kan påvirke spermieproduksjonen.

Salazopyrin kan redusere antallet og endre utseendet på sædceller hos et flertall som bruker medikamentet. Menn som bruker Salazopyrin anbefales derfor å stoppe medisineringen tre måneder før forsøk på befruktning. Metotreksat kan også gi samme type effekter på sædcellene, men omfanget av disse forandringene er ikke så godt undersøkt som ved Salazopyrinbruk. Det er ikke holdepunkter for at Salazopyrin gitt i doser inntil to gram daglig eller metotreksat gitt i dose inntil 30 mg ukentlig gir økt risiko for misdannelser hos fosteret.

Vi har begrenset kunnskap om metotreksat reduserer fertiliteten hos menn. Menn anbefales derfor å diskutere videre behandling med metotreksat med sin behandlende revmatolog når de ønsker å bli fedre. Vi har heller ingen holdepunkter for at bruk av TNFalfa-hemmer hos far ved tidspunktet for befruktning påvirker svangerskapet negativt. Det er viktig at menn tar opp spørsmål om medisinering med sin revmatolog i forbindelse med ønske om å bli far.

Arvelighet

5193-2-psykisk-velvere.jpg
Det finnes familier hvor flere har revmatisk sykdom, men dette er sjeldent.

I forbindelse med planlegging av et svangerskap, har mange med revmatiske sykdommer spørsmål knyttet til arvelighet og muligheten for at de viderefører sykdommen til barna. Det er det liten grunn til å bekymre seg for. Den generelle risikoen for å utvikle en revmatisk sykdom er i utgangspunktet så lav, at man ikke kan si at disse sykdommene er arvelige i vanlig forstand. Det finnes familier hvor flere har en revmatisk sykdom, men dette er sjeldent.

 

Svangerskapets innvirkning på leddgikten

Revmatoid artritt og svangerskap

Kvinner med revmatoid artritt reagerer ulikt på graviditet. Omtrent seks av ti kvinner opplever en bedring av symptomene under svangerskapet. Hos de fleste skjer bedringen i løpet av det første trimesteret, og varer hele svangerskapet. Hos omtrent fire av ti kvinner vil sykdommen forbli uforandret eller forverre seg. Det er ukjent hvorfor noen opplever bedring i sykdommen under graviditeten og andre ikke.

I løpet av det første året etter fødselen opplever omkring seks av ti kvinner økt sykdomsaktivitet. Det skjer vanligvis to til seks måneder etter fødselen. Det kan da være nødvendig med medikamentell behandling. Forverringen vedvarer som regel ikke, og ett år etter fødselen er de fleste på samme nivå som de var før de ble gravide.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Psoriasisleddgikt og svangerskap

Rundt tre av fire kvinner med psoriasisleddgikt opplever stabil lav sykdomsaktivitet fra planlegging av svangerskap til ett år etter fødselen. De fleste blir bedre under svangerskapet. Mange opplever forverring i løpet av det første halvåret etter fødselen, med behov for medisiner. Sykdommen roer seg deretter som oftest til samme nivå som før svangerskapet. Hudutslett endrer seg vanligvis ikke under svangerskapet.

Vi kjenner ikke til at psoriasisleddgikt øker risikoen for komplikasjoner for mor eller barn i svangerskap eller under fødsel, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel hos kvinner med uttalt hudpsoriasis.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Barneleddgikt og svangerskap

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har ikke leddsymptomer i voksen alder. For disse kvinnene vil et svangerskap vanligvis ikke føre til økte leddplager. Dersom du fikk diagnosen i tidlig barnealder bør du planlegge svangerskapet i samråd med revmatolog. Revmatologen skal vurdere om det er nødvendig med eventuelle forundersøkelser, som for eksempel røntgenbilder. Dette gjelder også kvinner med en systemisk barneleddgikt.

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har fortsatt aktiv leddsykdom i voksen alder. De fleste opplever stabil sykdom i svangerskapet, men både forverring og bedring forekommer. Mange opplever forverring etter fødselen, ofte allerede seks uker etter, med behov for medisiner. Sykdommen roer seg deretter som oftest til samme nivå som før svangerskapet.

De aller fleste med barneleddgikt vil oppleve ukomplisert svangerskap, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Spondyloartritt og svangerskap

De fleste kvinner med spondyloartritt vil ha stabil sykdomsaktivitet fra planlegging av svangerskap til ett år etter fødselen. Mindre enn halvparten har aktiv sykdom i svangerskapet. Mange opplever likevel økte smerter, særlig midt i svangerskapet, og dårligere fysisk funksjon, særlig sist i svangerskapet. Dette skyldes nok delvis selve svangerskapets påvirkning av nedre rygg og bekken, men bekkenløsning er ikke hyppigere hos kvinner med spondyloartritt enn hos friske kvinner.

Har du spondyloartritt er det spesielt viktig å være i fysisk aktivitet under svangerskapet. Du kan dra nytte av fysioterapi og et treningsprogram tilpasset sykdommen og graviditeten. Du kan lese mer om gravide med leddgikt og fysisk aktivitet her. 

Så lenge sykdommen ikke har ført til betydelig redusert bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde anbefales kvinner med spondyloartritt å føde vaginalt.

Mange opplever bedring etter fødselen. Noen, gjerne de som har plager fra ledd i tillegg til rygg, blir verre etter fødselen. Sykdomsaktiviteten pleier å roe seg ned igjen i løpet av året etter fødsel.

De aller fleste med spondylartritt vil oppleve ukomplisert svangerskap, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel ved aktiv sykdom.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Medisinbruk før og under svangerskapet

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten. Legen din vil gjøre en individuell vurdering av hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er. Risiko og plager forbundet med bruk av medisiner inngår som en del av planleggingen og den individuelle vurderingen. Fordeler med medisinsk behandling må veies opp mot eventuell risiko for barnet. Det kan forekomme at det blir gitt ulike anbefalinger til kvinner med samme sykdom og som bruker de samme medisinene. Anbefalingene du får fra behandlende lege kan avvike fra informasjonen du finner i pakningsvedlegget på medisinen.

Enkelte medisiner må du slutte å ta i god tid før du forsøker å bli gravid, mens andre medisiner er det viktig at du fortsetter med gjennom graviditeten. Det er derfor viktig å gå gjennom hvilke medisiner du bruker før du blir gravid og hvilken risiko som eventuelt er forbundet med bruk av medisinene. 

Medisinbruk i svangerskapet utgjør en spesiell utfordring fordi det må tas hensyn til fosteret så vel som til deg. Bruk av legemidler kan være helt nødvendig for helsen til både deg og det ufødte barnet, men noen legemidler kan være direkte eller indirekte fosterskadelige. Målet er å gi den gravide god behandling uten at fosteret påvirkes uheldig.

Noen medisiner kan brukes av gravide fordi det er ganske sikkert at de ikke skader fosteret. Dette er medisiner som har vært i utstrakt bruk i lengre tid, og der det ikke er påvist skadelige effekter hos barn av gravide som har brukt medisinen. Av etiske grunner blir gravide nesten alltid utelukket fra store studier der man prøver ut nye medisiner. Kunnskapen om hvordan medisiner virker på fosteret kommer derfor fra dyrestudier, meldinger om bivirkninger, studier basert på pasientregistre og fra befolkningsstudier (epidemiologiske studier).

Menn med revmatisk sykdom bør også diskutere sin medikamentbruk med helsepersonell dersom de planlegger at partneren skal bli gravid. Det er ofte ulike anbefalinger for medisinbruk for kvinner og menn.

Smertestillende

Ved smerter under graviditet og amming er førstevalget smertestillende tabletter med virkestoffet paracetamol (Pamol, Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex). Det anbefales at paracetamol brukes i laveste effektive dose, og over så kort tid som mulig. Søk råd hos lege ved langvarige smerter og stadig behov for smertestillende.

Betennelsesdempende (NSAIDS)

Ved bruk av betennelsesdempende medisiner i svangerskapet og ved amming er medisiner med virkestoffet ibuprofen førstevalget. Du må ikke bruke betennelsesdempende medisiner etter svangerskapsuke 30 fordi legemidler av NSAID-typen kan hemme rier og gi blødninger. De kan også påvirke sirkulasjonssystemet til fosteret. Søk råd hos lege ved behov for betennelsesedempende i svangerskapet.

NSAIDS kan hos noen få redusere sjansen til å bli gravid. Det er ingen uttalt effekt, og de fleste kvinner som bruker slike legemidler vil ikke oppleve noen problemer med å bli gravide. Dersom man har problemer med å bli gravid bør man være forsiktig med bruk av NSAIDS.

Sykdomsmodifiserende medisiner

Vi vil her nevne noen av de vanligste medisinene som brukes for å behandle revmatiske sykdommer. Det er viktig at all medisinbruk diskuteres med din behandlende lege. Her følger kun generelle anbefalinger.

Metotreksat

  • Dersom du behandles med metotreksat, er det viktig at du slutter med medisinen minst tre måneder før du planlegger svangerskap. Du bør bruke sikker prevensjon i denne fasen.
  • Du skal fortsette med folsyre 1 mg/dag gjennom hele svangerskapet dersom du har brukt metotreksat.
  • Du kan ikke amme dersom du bruker metotreksat.

Salazopyrin

  • Salazopyrin kan brukes under svangerskap og ved amming. Du skal bruke folsyre 1 mg/dag gjennom hele svangerskapet dersom du bruker Salazopyrin.
  • Dersom barnet er født for tidlig eller har gulsott må du diskutere med lege dersom du ammer og bruker Salazopyrin.

Kortikosteroider

  • Kortikosteroider kan ved behov benyttes i svangerskapet og ved amming etter avtale med din behandlende lege, men lavest mulig dose og over kortest mulig tid.
  • Dersom du har brukt kortikosteroider i tablettform (Prednisolon) i svangerskapet, skal du screenes for svangerskapsdiabetes hos fastlege eller jordmor i svangerskapsuke 28.
  • Kortisoninjeksjoner i ledd kan gis under svangerskap og ved amming.

Biologiske medisiner

  • Når det gjelder alle biologisk medisiner gjøres det en individuell vurdering om du skal fortsette i svangerskapet, og når du eventuelt skal slutte. De ulike biologiske medisinene har ulike grad av overgang over morkaka og din behandlende lege avgjør hvilken medisin du eventuelt skal bruke. For noen er det aktuelt å bytte medisin slik at man bruker en medisin som har liten overgang over morkaka.
  • Diskuter med din lege om du kan amme med den medisinen du bruker.

Plaquenil

  • Plaquenil kan brukes under hele svangerskapet og ved amming.
  • For pasienter med SLE er det svært viktig å fortsette med Plaquenil da det reduserer risikoen for oppbluss i svangerskapet.

Imurel

  • Imurel kan brukes under svangerskap og ved amming. Det kan hende dosen du bruker må justeres. Diskuter dette med din behandlende lege.

Fødsel

9997-2-nyfodt-baby-fodsel.jpg
De fleste revmatiske sykdommer øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel.

På lik linje med friske har kvinner med en revmatisk sykdom mange spørsmål og tanker rundt fødsel. De fleste revmatiske sykdommer øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel, og som regel anbefales vanlig fødsel.

Det er sjeldent at sykdommen i seg selv er til hinder for en vanlig fødsel. Er det betydelig innskrenket bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde, vurderer fødselslege forløsningsmetoden.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Informasjonen er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR), St Olavs Hospital