Informasjon

Urinlekkasje i svangerskapet

Mange kvinner opplever ufrivillig urinlekkasje i og etter svangerskapet. For de aller fleste dreier det seg om små og forbigående plager, men for noen kan dette bli et vedvarende problem. Du kan imidlertid gjøre mye selv for å forebygge slike plager.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er ufrivillig urinlekkasje?

Ufrivillig urinlekkasje betegnes på fagspråket for urininkontinens. Dette er en forholdsvis vanlig plage som kan oppstå i svangerskapet eller i tilslutning til fødsel. I en norsk studie av 43.279 gravide var forekomsten av urinlekkasje blant førstegangsfødende kvinner 15% før svangerskapet og 48% i uke 30 av svangerskapet. Blant kvinner som hadde født tidligere, var forekomsten 26% før svangerskapet og 58% i uke 30 av svangerskapet.

Etter fødsel oppstår urinlekkasje hos opptil hver 4. kvinne. En norsk studie som omfattet 12.679 førstegangsfødende kvinner som ikke hadde lekkasjeplager før svangerskapet, fant at 21% fikk lekkasje for første gang etter fødsel.

urinlekkasje

Urinlekkasje, animasjon

Type urinlekkasje

Vi skiller mellom to hovedtyper urinlekkasje. Stressinkontinens er vanligst i svangerskapet (64%) og innebærer at ved økt press mot urinblæren, lekker det litt urin. Kvinnen lekker ved hopping, løping, hosting, nysing, latter.

Den andre hovedtypen, urgeinkontinens, innebærer episoder med plutselig og sterk vannlatingstrang, og der det kan være vanskelig å holde igjen, noe som kan føre til at større mengder urin kan tømmes. Urgeinkontinens utgjør i den norske studien 8% av tilfellene, mens en blanding av stress- og urgetype (såkalt "mixed inkontinens" utgjorde 28%).

Årsak

Stressinkontinens er ofte en følge av svekket eller skadet bekkenbunn, eller press mot bekkenbunnen. Urgeinkontinens skyldes trolig en overaktivitet i blæremuskelen (m. detrusor urinae).

Risikoen for urinlekkasje øker med alderen og med kvinnens vekt eller kroppsmasseindeks (KMI). Vaginal fødsel, særlig av store barn, øker risikoen. Større rifter og eventuelt revner bak mot endetarmen fører ofte til lekkasje. Kvinner med urinlekkasje før svangerskapet har høyere sannsynlighet for lekkasje også under svangerskapet.

Kvinnens vekt synes å ha en viktig betydning. I studier ser man at dersom vekten fra før svangerskapet ikke er gjennvunnet 6 måneder etter fødselen, øker risikoen. En forbigående vektoppgang under svangerskapet ser imidlertid ikke ut til å være en risikofaktor for senere urinlekkasje.

Urinlekkasje under svangerskapet øker sjansen for vedvarende plager etter fødselen.

Diagnosen

Diagnosen er enkel å stille. Graden av plager kartlegges ut fra følgende opplysninger:

  • Hvor ofte lekker du? (daglig, hver uke, sjeldnere)
  • Hvor mye lekker du? (dråper, større mengder)
  • Hvor plagsomt oppleves problemet? Må du alltid bruke bind som følge av problemet? Er dette et hygenisk problem i hverdagen?

For å avklare behovet for tiltak er det viktig å fremskaffe kunnskap om tidligere svangerskap og eventuelle lekkasjeproblemer, vaginale fødsler, større rifter som følge av fødsel, alder og vekt, tidligere plager med urinlekkasje. Det er også viktig å finne ut om du er motivert for behandling, eventuelt om du tidligere har drevet med bekkenbunnstrening.

Ved legeundersøkelsen er det viktig å se etter tegn på nedsunken livmor. Legen vil også bedømme kraften i bekkenbunnsmuskulaturen.

Det er vanligvis ikke behov for ytterligere undersøkelser.

Behandlingen

De fleste kvinner som opplever urinlekkasje i svangerskapet, har kun milde plager - de lekker bare noen dråper noen få ganger i måneden - og få finner det nødvendig å kontakte lege for sitt problem. Blant kvinner som opplever urinlekkasje under eller etter svangerskap, lekker kun ca 3–4% store mengder daglig.

I utgangspunktet er legen svært tilbakeholden med både medikamentell og kirurgisk behandling av urinlekkasje under svangerskapet og i perioden like etter fødsel. Mange blir kvitt plagene uten hjelp.

Behandling av urinlekkasje i forbindelse med svangerskap skal alltid ha fokus på konservativ behandling i form av bekkenbunnstrening og/eller blæretrening. Forebyggende knipeøvelser i forbindelse med svangerskap kan redusere lekkasjeplager med ca 30% etter fødselen. Kvinner kan eventuelt henvises til fysioterapeut for hjelp til bekkenbunnstrening. Riktig utførte knipeøvelser er både effektivt, billig og fritt for bivirkninger.

Behandling av stressinkontinens

Bekkenbunnstrening og knipeøvelser er alltid den første behandlingen under svangerskap og etter fødsel. Knipeøvelser anbefales for alle gravide da dette har god dokumentert effekt på stressinkontinens. En norsk studie har vist god effekt av følgende bekkenbunnstrening:

  • Utfør 8–12 knip med maksimal intensitet
  • Knipet skal vedvare 6–8 sekunder
  • Knip ytterligere sammen 3–4 ganger på slutten av hvert knip
  • Ta pause i 6 sekunder mellom hver knipeøvelse
  • Gjenta øvelsen 3 ganger hver dag
  • Best resultat oppnås dersom du utfører denne øvelsen i ca. 6 måneder

Knipeøvelser har vist seg å være mer effektivt enn elektrostimulering og knipekoner. Les mer om bekkenbunnstrening her. Vektreduksjon etter fødselen minsker forekomsten av urinlekkasje 6 måneder etter fødselen med 2,3% per kg vektreduksjon. Bind kan benyttes.

Medikamentell behandling har generelt liten plass i behandlingen av stressinkontinens.

Behandling av urgeinkontinens og overaktiv blære

Blæretrening er anbefalt behandling. Målsettingen er at kvinnen skal kunne gå 2,5-3 timer mellom vannlatingene. Treningen består hovedsakelig av to elementer:

  • Regelmessig vannlatning gjennom dagen, f. eks. hver 1,5 time
  • Øk tidsperioden mellom hver vannlatning , f. eks. med 15 minutter hver uke

Vannlatningsdagbøker har vist seg å være effektivt hos kvinner med urgeinkontinens. Dette er med på å bevisstgjøre kvinnen om hennes vannlatningsmønster, og effekt av trening kan lettere bedømmes. Bind kan benyttes.

Det anbefales ikke medikamentell behandling i svangerskapet eller under amming.

Operasjon?

Urinlekkasje i svangerskapet er ikke tilstrekkelig grunn til å velge keisersnitt som forløsningsmetode. Operasjon for urinlekkasje anbefales ikke i svangerskapet. De første månedene etter fødsel får mange bedring av sine lekkasjeplager, og man er derfor tilbakeholden med henvisning til operasjon i denne perioden.

Prognosen

Som nevnt, en stor andel av de som har urinlekkasje under graviditeten, blir igjen tette etter fødselen. Kvinner som har urinlekkasje 3-6 måneder etter fødsel, har 13 ganger økt risiko for å ha lekkasje også senere i livet. Oppfølgingsstudier første år etter fødsel viser liten endring i forekomst av urininkontinens i perioden 3–12 måneder etter fødselen.

Vil du vite mer?