Informasjon

Urinlekkasje når du er gravid

Urinlekkasje er noe mange gravide og nybakte mødre opplever. For de fleste dreier det seg om små og forbigående plager, men for noen kan dette bli et vedvarende problem. Du kan imidlertid gjøre mye selv for å forebygge slike plager.

Hva er ufrivillig urinlekkasje?

Ufrivillig urinlekkasje betegnes på fagspråket for urininkontinens. Dette er en forholdsvis vanlig plage som kan oppstå i svangerskapet eller i tilslutning til fødsel. I en norsk studie av 43 279 gravide var forekomsten av urinlekkasje blant førstegangsfødende kvinner 15 prosent før svangerskapet og 48 prosent i uke 30 av svangerskapet. Blant kvinner som hadde født tidligere, var forekomsten 26 prosent før svangerskapet og 58 prosent i uke 30 av svangerskapet.

Urinlekkasje, animasjon

Type urinlekkasje

Vi skiller mellom to hovedtyper urinlekkasje. Stressinkontinens er vanligst i svangerskapet og innebærer at ved økt press mot urinblæren, slik som ved hopping, hosting, nysing, latter, lekker det litt urin. 

Den andre hovedtypen, urgeinkontinens, innebærer episoder med plutselig og sterk vannlatingstrang med påfølgende lekkasje, ofte av større mengder urin. En blanding av stress- og urgeinkontinens, såkalt blandingsinkontinens er mer vanlig enn urgeinkontinens alene.

Årsak

Stressinkontinens er ofte en følge av svekket eller skadet bekkenbunn, eller press mot bekkenbunnen. Urgeinkontinens kan skyldes en overaktivitet i blæremuskelen eller i noen tilfeller nevrologisk sykdom.

Risikoen for urinlekkasje øker med alderen og med kroppsmasseindeks (KMI). Vaginal fødsel, særlig av store barn, øker risikoen. Større rifter og eventuelt revner bak mot endetarmen fører ofte til lekkasje. 

Vekt og kroppsmasseindeks (KMI) synes å ha en viktig betydning. I studier ser man at dersom vekten fra før svangerskapet ikke er gjennvunnet seks måneder etter fødselen, øker risikoen. En forbigående vektoppgang under svangerskapet ser imidlertid ikke ut til å være en risikofaktor for senere urinlekkasje.

Diagnosen

Diagnosen er enkel å stille. Graden av plager kartlegges ut fra følgende opplysninger:

  • Hvor ofte lekker du? (daglig, hver uke, sjeldnere)
  • Hvor mye lekker du? (dråper, større mengder)
  • Hvor plagsomt oppleves problemet? Må du alltid bruke bind som følge av problemet? Er dette et hygenisk problem i hverdagen?

For å avklare behovet for tiltak er det viktig å fremskaffe kunnskap om tidligere svangerskap og eventuelle lekkasjeproblemer, vaginale fødsler, større rifter som følge av fødsel, alder og vekt, tidligere plager med urinlekkasje. Det er også viktig å kartlegge hva du eventuelt tidligere har forsøkt av tiltak, for eksempel bekkenbunnstrening.

I svangerskapet er det vanligvis ikke behov for ytterligere undersøkelser. Om plagene vedvarer i mer enn tre måneder etter fødsel gjøres gjerne gynekologisk undersøkelse der legen bedømmer kraften i bekkenbunnsmuskulaturen. I tillegg blir du gjerne bedt om å hoste mens du sitter i undersøkelsesstolen slik at legen kan vurdere om det foreligger stressinkontinens. 

Behandlingen

De fleste kvinner som opplever urinlekkasje i svangerskapet, har milde plager - de lekker bare små mengder urin noen få ganger i måneden - og få finner det nødvendig å kontakte lege for sitt problem. 

Behandling av urinlekkasje i forbindelse med svangerskap skal alltid ha fokus på konservativ behandling i form av bekkenbunnstrening. Forebyggende knipeøvelser i forbindelse med svangerskap kan redusere lekkasjeplager med cirka 30 prosent etter fødselen. Du kan eventuelt oppsøke fysioterapeut for veiledning og hjelp til bekkenbunnstrening. Riktig utførte knipeøvelser er både effektivt, billig og fritt for bivirkninger.

Behandling av stressinkontinens

Bekkenbunnstrening og knipeøvelser er alltid den første behandlingen under svangerskap og etter fødsel. Knipeøvelser anbefales for alle gravide da dette har dokumentert effekt på stressinkontinens. Det er vanlig å anbefale følgende:

  • Utfør åtte til tolv knip med maksimal intensitet
  • Knipet skal vedvare seks til åtte sekunder
  • Gjenta øvelsen tre ganger hver dag
  • Best resultat oppnås dersom du utfører denne øvelsen i cirka seks måneder

Les mer om bekkenbunnstrening her.

Vektreduksjon etter fødselen minsker forekomsten av urinlekkasje seks måneder etter fødselen med 2,3 prosent per kg vektreduksjon.

Det finnes en rekke hjelpemidler som kan være aktuelle. Mange av disse kan du få delvis refundert på blå resept.

Medikamentell behandling har liten eller ingen plass i behandlingen av gravide og ved stressinkontinens.

Behandling av urgeinkontinens og overaktiv blære

Blæretrening er anbefalt behandling hos ikke-gravide. Målsettingen er at det skal kunne gå to og en halv til tre timer mellom vannlatingene. Treningen består hovedsakelig av:

  • Start med å holde igjen ved vannlatningstrang til minst en times intervall mellom hver vannlatning
  • Øk intervallet med 15-30 min per uke inntil 2-3 timers vannlatings-intervall er nådd

Les mer om blæretrening her.

Det anbefales ikke medikamentell behandling i svangerskapet eller under amming.

Prognosen

Som nevnt, en stor andel av de som har urinlekkasje under graviditeten, blir bra igjen i løpet av de første månedene etter fødselen. Oppfølgingsstudier første år etter fødsel viser liten endring i forekomst av urininkontinens i perioden tre til tolv måneder etter fødselen.

Vil du vite mer?