Informasjon

Graviditet og røntgenstråling

Røntgenbilder i svangerskapet bør unngås, med mindre det er absolutt nødvendig.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Stråledoser

Mengden røntgenstråler som tas opp i morens kropp eller i fosteret angis i måleenheten mGy, eller milligray. Det er ikke utført undersøkelser på foster, men målt stråleopptak i livmor. Man antar at stråledosen til fosteret er lik den som livmoren utsettes for.

Generelt ser det ut til at grensen mellom farlig og ikke-farlig stråledose ligger ved 100 mGy. Som et eksempel kan nevnes at et vanlig røntgenbilde av lungene hos mor fører til en stråledose på <0,01 mGy, altså mindre enn en titusendel av farlig dose.

Typer av stråleskader

Fosteret er følsomt for stråler gjennom hele graviditeten, men risiko for skade avhenger av når i svangerskapet bestrålingen skjer, og hvilken dose (antall mGy) fosteret utsettes for.

Fosteret er mest følsomt i 1. trimester (før uke 12), og mindre følsomt i 2. og 3. trimester (etter uke 12). Risiko for misdannelser er størst i ukene 3-11, som er den perioden da kroppens organer dannes. Risiko for hjerneskader er størst i perioden fra uke 8-25, som er den perioden nervesystemet vokser og utvikler seg mest.

Både når det gjelder fare for misdannelser og for hjerneskader, ser det ut til at det skal en såkalt terskeldose til før det oppstår skader. Det vil si at dersom stråledosen er under terskeldose er det ingen fare. Dersom stråledosen er over terskeldose kan det oppstå skader, og faren for skader øker desto mer over terskelnivået dosen er.

Stråling i store doser kan også føre til direkte fosterdød. Men terskeldose for dette er langt over det som brukes ved vanlige røntgenundersøkelser.

Kreftutvikling hos barn mener man også kan utløses av stråling. Når det gjelder kreft er det sannsynligvis ingen klar terskeldose som gjelder. Studier har vist en ørliten økning i kreftforekomst med økende stråledoser. Men det er ikke noe som tyder på at det er farligere å bestråle i svangerskap enn det er å ta røntgenbilde av et barn. Det er ikke sett noen økt risiko for kreftutvikling fram til 19-års alder hos barn som er bestrålt med 1 mGy i forhold til barn som ikke har vært eksponert for røntgenundersøkelser. 1 mGy tilsvarer 100 ganger den dosen fosteret utsettes for når mor tar røntgenbilde av lungene.

Både for misdannelser og for skader på hjernen ligger terskeldose over 100 mGy. For at stråling skal være dødelig i fosterlivet ligger terskelen over 200 mGy i første trimester og over 500 mGy senere i svangerskapet.

Stråledoser ved forskjellige undersøkelser

Det er gjort studier som viser stråledosen i mGy på fosteret for en del vanlige undersøkelser på mor. Forskjellige måter å ta bilder på, og forskjeller i apparater og teknikker gjør at dosene kan variere noe. I gjennomsnitt fører røntgen av hode eller røntgen av lunger til mindre enn 0,01 mGy. Røntgenundersøkelse av nyrene (urografi) og røntgen av korsrygg (lumbalkolumna) gjennomsnittlig 1,7 mGy (maks 10 mGy). Gjennomlysning med røntgen av tykktarm medfører gjennomsnittlig 6,8 mGy (maks 24 mGy).

CT-undersøkelse av hodet medfører mindre enn 0,005 mGy og CT av lunger 0,06 mGy. CT av hele magen (abdomen) gir stråledose gjennomsnittlig 8,0 mGy (maks 49 mGy), CT av korsrygg 2,4 mGy (maks 8,6), mens CT av bekkenet gir gjennomsnittlig stråledose for fosteret på 25 mGy (maks 79 mGy).

Ultralydundersøkelser eller MR-undersøkelser medfører ingen røntgen-bestråling.

Konsekvenser

Det er all grunn til ikke å ta røntgen-bilder dersom det ikke er nødvendig og viktig for behandling eller oppdagelse av sykdom. Men det finnes en del situasjoner hvor røntgen-bilder anbefales selv om den det gjelder er gravid. Et eksempel er røntgen av lunger hvor det er mistanke om tuberkulose.

Dersom det er gode medisinske grunner for å foreta røntgen-undersøkelser hos gravide, eller dersom det blir tatt bilder uten at man visste om svangerskapet, kan det være nyttig å kjenne til tallene i en rapport fra Statens Strålevern. Det finnes gode retningslinjer for valg av undersøkelse ved f.eks. akutte skader eller andre, helt nødvendige undersøkelser.

En ekspertgruppe nedsatt av Statens Strålevern mener at det aldri vil være grunn til å anbefale abort dersom stråledosen har vært under 100 mGy. Normalt er det ikke noen røntgenundersøkelser som kommer opp i slike stråledoser.

Ofte vil risikoen for foster være større dersom mors sykdom ikke blir korrekt diagnostisert, enn risikoen forbundet med selve røntgenundersøkelsen.

Det kan ofte være bekymringer hos foreldre som har vært utsatt for stråling av eggstokker eller testikler før befruktning. Konklusjon ut fra tilgjengelig kunnskap er at dette ikke medfører økt fare for misdannelser, avvik i mental utvikling eller økt kreftrisiko hos barnet.

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Statens strålevern, Stråleverninfo nr. 15, 2005. www.stralevernet.no