Informasjon

Ultralyd i svangerskapet

Ultralyd er en rutineundersøkelse i svangerskapet og gjennomføres i 18.-20. uke.

Temaside om Korona

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode (en probe). Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Ulikt vev reflekterer lydsignalene forskjellig. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm.

Hva er ultralyd?

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår.

Det er ikke vist at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Langtidsstudier av barn som har vært utsatt for ultralyd i svangerskapet, viser ingen skadelige virkninger verken på vekst, språk eller kroppslig utvikling. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. 

Animasjon av ultralyd i svangerskapet

Ultralyd gir pålitelig informasjon om fosteret og kan påvise komplikasjoner til svangerskapet. Den gravide livmoren er ideell for ultralydundersøkelse fordi fostervannet i livmorhulen gir utmerkede betingelser for overføring av lydbølger til fosteret og morkaken. Nytten av ultralydundersøkelsen er avhengig av undersøkerens erfaring og bare i mindre grad av utstyrets kvalitet.

Undersøkeren vurderer fosteret, morkaken og mengden fostervann.

Neste side