Informasjon

Ultralydundersøkelse for gravide

Ultralydundersøkelsen er et tilbud til alle gravide. Det er frivillig om man vil la seg undersøke. Ultralydundersøkelsen er ikke en obligatorisk del av den rutinemessige svangerskapsomsorgen.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Informasjonen som du får gjennom denne brosjyren og samtaler under svangerskapskontrollene, vil gi deg et grunnlag for å avgjøre om du ønsker å ta imot tilbudet om ultralydundersøkelse i svangerskapet. Lov om medisinsk bruk av bioteknologi slår fast at før en ultralydundersøkelse gjennomføres, skal den gravide motta informasjon om at undersøkelsen er frivillig for henne, om hva den kan avdekke og mulige konsekvenser.

Barnefar eller en annen voksen person er velkommen til å være tilstede ved undersøkelsen.

Bakgrunn for ultralydundersøkelsen

Ultralydundersøkelser i svangerskapet ble tatt i bruk i Norge på slutten av 1970-tallet. I begynnelsen var undersøkelsen forbeholdt kvinner med økt risiko i svangerskapet. På midten av 1980-tallet ble ultralydundersøkelse et frivillig tilbud til alle gravide rundt 18. svangerskapsuke

I 1995 ble det avholdt en konsensuskonferanse om ultralyd i svangerskapet. Denne fastslo at de studier som foreligger, ikke har vist noen medisinsk nytteverdi av rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 18, verken målt som økning i antall levendefødte eller ved mindre sykelighet hos barnet i forbindelse med fødselen. På bakgrunn av ønsker fra de gravide konkluderte konferansen likevel med at alle gravide rutinemessig bør få informasjon om muligheter for en ultralydundersøkelse.

Ultralydundersøkelse kan være et hjelpemiddel til å bestemme en sikrest mulig dato for fødselen (termin), avklare om det er ett eller flere fostre, og fastlegge hvor morkaken er plassert i livmoren. Vi kan i dag også få informasjon og kunnskaper om fosterets utvikling, kropp og organer.