Informasjon

Barnløshet, infertilitet

Infertilitet betyr manglende evne til å få barn, det vil si ufrivillig barnløshet.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er det?

Primær infertilitet kalles tilstanden dersom kvinnen aldri har vært gravid. Sekundær infertilitet når kvinnen har vært gravid tidligere. Hos unge, friske par er sannsynligheten for å oppnå befruktning i løpet av en menstruasjonsperiode 20 til 25 prosent og i løpet av ett år rundt 90 prosent. Etter som årene går, reduseres kvinnens evne til å bli gravid, og risikoen for spontanabort øker. Etter 35-årsalderen faller andelen av vellykkede behandlinger av barnløshet markant.

Det er beregnet at en av ti av befolkningen opplever periodevis eller vedvarende ufrivillig barnløshet. Siden kvinner i våre dager venter lenger med å få barn, forventes andelen par som får problemer med å oppnå graviditet, å øke.

nedsatt befruktningsevne
Animasjon om nedsatt befruktningsevne, infertilitet

Årsaker

Undersøkelser viser at årsaken til barnløshet i 40 prosent av tilfellene finnes hos kvinnen, i 20 prosent hos mannen, i 30 prosent hos begge og i 10 prosent av tilfellene finner man ingen forklaring.

Infertilitet kan ha mange årsaker, men de viktigste er:

  • Forstyrrelser i eggløsning
  • Skader i egglederne etter underlivsbetennelse
  • Endometriose - tilstand hvor det finnes livmorslimhinne utenfor livmorhulen
  • Redusert sædkvalitet

Diagnostikk

Utredning av barnløshet vil avhenge av hvordan problemet oppleves. Vanligvis startes ikke utredningen før etter 1- 2 års normalt samliv/sexliv uten påfølgende gravidiet. Likevel er det viktig at utredningen kommer i gang innen 35 års alder, da muligheten for å få barn reduseres betraktelig med økende alder hos mor.

Utredning av barnløshet er i store trekk en spesialistoppgave, men noen allmennleger som har satt seg godt inn i problemstillingen, foretar de første trinnene i utredningen selv. Første steg på veien er en samtale med legen hvor det vektlegges områder som seksualliv, seksualfunksjon, bruk av prevensjonsmidler, psykososiale forhold og bruk av alkohol, tobakk og medikamenter. En kartlegger også eventuelt andre sykdommer, tidligere infeksjoner i underlivet, symptomer som kan tyde på forstyrrelser i normal menstruasjonssyklus og forløp av eventuelle tidligere graviditeter.

Neste steg på veien er undersøkelser av mannens og kvinnens underliv, blodprøver som kan avdekke hormonforstyrrelser og undersøkelse av mannens sæd. Det kan være nødvendig å undersøke underlivet ved hjelp av mer avanserte undersøkelser, deriblant ultralyd. Hvilke undersøkelser som gjennomføres, avhenger av de funn som gjøres underveis. Med bakgrunn i de undersøkelser som blir gjort, vil man forsøke å komme frem til en sannsynlig årsak til barnløsheten. Dette legger grunnlaget for behandlingen.

Behandling

Dersom årsaken til barnløsheten finnes og kan behandles, vil dette naturlig nok være første steg. I utgangspunktet kan legen hjelpe paret med å finne den perioden i menstruasjonssyklus hvor kvinnen er mest fruktbar. I tillegg kan paret få behandling av eventuelle infeksjoner i underlivet. Hvis dette ikke gir resultater, og paret fortsatt ønsker barn, finnes en rekke alternativer. Følgende liste inneholder de viktigste metodene for behandling av infertilitet:

Når er tidspunktet der?

For å bli gravid må du ha samleie når du har eggløsning. Nøyaktig når hver enkelt kvinne har eggløsning, kan være vanskelig å si, men vanligvis har du eggløsning rundt 14 dager før neste menstruasjon. Mange tror det er 14 dager etter første dag i forrige mens, men det er altså 14 dager før neste. For de som har 28-dagers syklus, vil forøvrig begge deler bli riktig.

Under eggløsningen har egget omtrent 24 timer på seg til å smelte sammen med en sædcelle. Siden sædceller kan overleve i livmoren og egglederne i to til tre dager, er det best å ha samleie jevnlig i dagene før eggløsningen. Har du sex jevnlig, gjerne to til tre ganger i uken, så kan du nesten være sikker på at du vil treffe på ett eller annet tidspunkt.

Korreksjon av anatomiske forhold

Dersom det forligger forhold som kan korrigeres ved hjelp av større eller mindre operasjoner kan dette øke sjansen for befruktning. Det kan for eksempel være fjerning av muskelknuter eller polypper (slimhinneutposninger) i kvinnens underliv, operasjon av tette eggledere, og hos menn kan åreknuter i pungen behandles, men det er ikke sikkert at dette vil øke sjansen for å bli gravid.

Hormonstimulering

Hvis årsaken til barnløsheten skyldes sviktende eggløsning er hormonbehandling aktuelt. Kvinnen får da hormoner for å fremme eggløsning, og derved øke sjansen for befruktning og graviditet.

Inseminasjon (assistert befruktning)

Inseminasjon innebærer at sæden plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning. Dette skjer etter nøye kartlegging av tidspunkt for eggløsning. Kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. I enkelte tilfeller forbehandles sæden slik at den blir mer befruktningsdyktig. Dette kan blant annet være aktuelt ved nedsatt sædkvalitet og ved forhold som hindrer paret i å få gjennomført et normalt samleie. I enkelte tilfeller kan donorsæd (sæd fra en annen mann) benyttes hvis paret ønsker det.

In vitro fertilisering (IVF)

In vitro fertilisering betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktningen. Her kan sæden befrukte egget i en liten skål, eller sæd kan sprøytes direkte inn i eggcellen (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI-teknikk). In vitro fertilisering er spesielt verdifull ved nedsatt sædkvalitet, men benyttes også ved skader på egglederne, ved endometriose og ved uforklarlig infertilitet.

Det oppnås rundt 20 til 30 graviditeter per 100 behandlingsforsøk. Blant kvinner under 35 år er suksessraten 40 til 50 prosent. Etter 35-årsalderen faller suksessraten med 2 til 6 prosent per år. Ved 43-årsalderen er suksessraten kun 5 prosent. Samtidig øker hyppigheten av spontanaborter med alderen, og ved 43-årsalderen ender halvparten av IVF-graviditetene i spontanabort.

Bruken av IVF har økt betydelig de siste tiårene, og i Sverige for eksempel regner man at 1 av 50 barn er et resultat av assistert befruktning. Overføring av mer enn ett fosteranlegg gir høyere suksessrate enn overføring av kun ett fosteranlegg, men slik behandling er også forbundet med høyere risiko for flerlingesvangerskap.

kunstig befruktning
Animasjon om assistert befruktning

Prognose

For mange er infertilitet et midlertidig problem, og halvparten av de som søker hjelp blir gravide, de fleste uten hjelp. Hvis det likevel skulle komme på tale med assistert befruktning er utsiktene gode for å oppnå graviditet med en av de mange metodene som er tilgjengelige.

Vil du vite mer?