Sterilisering hos menn innebærer at sædlederne skjæres eller brennes over via et snitt på hver side av pungen. Det er vanlig å oppleve ømhet og hevelse i pungen de første dagene etter inngrepet, men de fleste er tilbake i normal aktivitet etter en ukes tid.
Hormonspiralen er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel som plasseres innvendig i livmorhulen. Bivirkninger kan være uregelmessige småblødninger den første tiden, og den kan gi smerter i rygg og underliv.
P-stav er sikker og langvarig prevensjon. Innsetting av p-stav innebærer at en tynn stav legges under huden på innsiden av overarmen. P-stav har ikke flere bivirkninger enn annen hormonell prevensjon.
Ulike prevensjonsmetoder skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger. Følgende er en kort introduksjon.
P-piller som gir mulighet til å utsette eller hoppe over menstruasjoner, brukes av kvinner som ønsker å slippe månedlige blødningene, eller som behandling ved blant annet endometriose.
Minipiller er piller som kun inneholder hormonet gestagen/progesteron. Bivirkninger kan være uregelmessige blødninger. Noen får også ømme bryst, humørsvingninger og kviser.
Infertilitet betyr nedsatt befruktningsevne. Ved en utredning av infertilitet er sædprøver avgjørende. De kan fortelle om antall sædceller og deres kvalitet.
P-piller er sikre når de brukes riktig. Kombinasjons p-piller reduserer blødningsmengden. Bivirkninger kan være redusert sexlyst, humørsvingninger, forverret migrene og økt risiko for blodpropp.
Sterilisering av kvinner foregår ved at egglederne kuttes over og lukkes. Derved forhindres egg fra kvinnens eggstokk å komme frem til livmoren, og det blokkerer sædceller fra å passere via egglederne til egget. Komplikasjoner eller bivirkninger ved inngrepet er sjeldne.
De fleste lesbiske, bifile og transkvinner i Norge har like god helse som heterofile kvinner. Likevel rapporterer en større andel bifile kvinner og transkvinner dårligere selvvurdert helse. Minoritetsstress kan være en forklaring på dette. Med kunnskap om skeive kvinner og respekt og åpenhet for mangfold i seksualitet og kjønn kan fastlegen gi god støtte og helsehjelp.
Nødprevensjon kan være angrepille, eller spiralinnsetting fem til syv dager etter et ubeskyttet samleie. Angrepillen virker antagelig ved at eggløsningen hemmes.
Familieplanlegging kan være viktig dersom man har bestemte ønsker om aldersforskjell mellom søsken, eller det kan ha betydning for helsen til mor og barn.
P-piller for menn har vært etterspurt og forventet i mange år. Nå har forskningen omsider kommet så langt at vi snart bør håpe at også menn kan få flere alternativer enn kondom og sterilisering.
Sikre perioder som prevensjon bygger på at man bare har samleie i de perioder hvor det ikke finnes noe egg som kan bli befruktet. Det finnes flere måter å beregne sikre perioder på, men metoden er usikker.
P-sprøyten gir god beskyttelse og virker fra første dag dersom den settes på første eller andre menstruasjonsdag. P- sprøyten settes hver tredje måned.
P-ring (vaginalring) er en liten plastikkring som settes direkte inn i skjeden. Her skiller den ut hormoner som gir samme virkning som p-piller. Den er like sikker som p-piller, og vil som regel redusere menssmerter.
P-plaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonene tilføres kroppen på en annen måte. Det har like god sikkerhet som p-piller og p-sprøyte.
Seksuelle problemer er hyppige i overgangsalderen. Blant utfordringene er lystproblemer, opphisselsesproblemer, orgasmeproblemer og smerteproblemer. Behandling velges ut i fra individuelle vurderinger.
Seksuelle problemer kan være manglende lyst, manglende seksuell opphisselse, problemer med å få orgasme, smerter ved samleie og trang skjede. Ofte kan det være ulike årsaker til at slike problemer oppstår, og dermed finnes det også ulike behandlingsmuligheter.
Ved en abort vil du få informasjon, undersøkelser og mulighet for samtaler med fastlegen før inngrepet. I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke undersøkelser og kontroller du gjennomgår hos fastlegen og på sykehuset, og om hvilke valg du har.
Abort eller ikke abort kan være et vanskelig valg. De fleste snakker med partneren sin, venner eller familie om dette, men det finnes også mange andre muligheter for informasjon og råd - blant annet fra fastlege, helsestasjon og sosialkontor.
