Informasjon

Kampen for å være seg selv

I ti år døyvet hun tankene om at hun kanskje var annerledes med jobb, studier, tilfeldig sex med mange menn, og alkohol. Alt for å slippe å tenke tanken på at hun kunne være en av dem. I dag er hun lykkelig gift med drømmedama og ville ikke byttet liv for alt i verden.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Av hensyn til familien, som ikke har bedt om å få følelser og reaksjoner på trykk, har "Gro" valgt å være anonym.

Gro begynte å ane at hun var annerledes da hun var 13 år, men hun erkjente det ikke overfor seg selv før hun var 24 år.

- Jeg brukte ti år på å prøve å finne andre forklaringer eller undertrykke de følelsene jeg hadde, sier Gro.

For å slippe å tenke at hun kanskje var annerledes, engasjerte hun seg i alt. Hun hadde to jobber, to studier, var politisk aktiv, og brukte mange timer om dagen på å være i aktivitet slik at hun ikke fikk tid til å tenke.

- Jeg klarte ikke å forholde meg romantisk til menn. Jeg hadde tilfeldig sex med masse menn og tenkte at det var løsningen. I ettertid ser jeg at jeg utsatte meg for endel risikoadferd, sier Gro.

Ville ikke være lesbisk

Hun visste ikke at hun var lesbisk, selv om mistanken var der.

- Jeg skjøv den tanken unna. Jeg ville ikke være lesbisk. Jeg skjønte at det var noe som var i veien. Jeg klarte ikke å få et nært forhold til en mann. Samtidig forelsket jeg meg i damer. Det bortforklarte jeg med at jeg var fascinert, sier Gro.

Livet hun levde førte til at hun ble utbrent. Hun klarte ikke å stå opp om morgenen, klarte ikke å komme i gang med dagen og var deprimert. Til slutt endte hun opp med en time hos legen.

- Legen skjønte nok at det lå noe mer bak problemene mine enn et virus. Jeg snakket med henne hver 14. dag i en periode. Deretter gikk jeg over til å prate med en psykolog. Da måtte jeg innse at problemene mine kanskje hadde med kjønn og identitet å gjøre, sier Gro.