Informasjon

P-stav

P-stav er sikker og langvarig prevensjon. Innsetting av p-stav innebærer at en tynn stav legges under huden på innsiden av overarmen.  P-stav har ikke flere bivirkninger enn annen hormonell prevensjon.

Virkningsmekanisme

P-stav er en prevensjonsmetode som innebærer at en tynn (fyrstikkstor) plaststav legges inn under huden på innsiden av den ene overarmen. Plaststaven inneholder et gestagen, et hormon av sammen typen som finnes i mini-piller. Det vil si at den ikke inneholder østrogen. Daglig utskiller plaststaven en liten mengde hormon som er tilstrekkelig til å gi deg sikker prevensjon. Dosen som utskilles er høyest i starten og avtar så over tid. Etter tre års tid er hormonmengden som utskilles blitt så lav at staven bør skiftes. Per 2018 finnes en type p-stav, Nexplanon, på det norske markedet. 

Virkning

Gestagenet som p-staven skiller ut, medfører at du ikke får eggløsning. I tillegg påvirkes slimet i livmorhalsen slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. På denne måten unngår du befruktning.

Fordeler

Den store fordelen er selvfølgelig at når p-staven er på plass, så har du en sikker og trygg prevensjon som varer i tre år. Du slipper å huske å ta piller. Forskning har vist at risikoen for å bli gravid med p-staven er omtrent null innenfor behandlingsperioden. Etter at pinnen er fjernet, kommer vanligvis eggløsningen i gang innen en periode på seks til tolv uker.

Prevensjonsformen anbefales for kvinner som har behov for langvarig og sikker prevensjon.

Hormonmengden som utskilles, er lavere enn den som er i vanlige p-piller. Det bidrar til å minske risikoen for bivirkninger.

Ulemper

Ulempen er at staven må settes inn ved et lite inngrep, og den må tilsvarende fjernes ved et lite inngrep. P-staven har ikke flere bivirkninger enn de andre hormonelle prevensjonsmetodene. Av bivirkninger som kan forekomme er kviser, nedstemthet, irritabilitet og uregelmessige blødninger. Hos noen opphører menstruasjonen. Økte menstruasjonssmerter er også rapportert.

Innsetting og fjerning

Staven bør helst settes inn mellom første og femte dag i menstruasjonssyklus. P-staven plasseres under huden i en overarm. Du får først lokalbedøvelse i huden der staven skal settes inn. Deretter føres staven inn gjennom huden ved hjelp av en nål. Staven etterlates og nålen trekkes ut.

Ved fjerning av staven vil du også få lokalbedøvelse. Det lages et lite snitt i huden og med en liten pinsett vil legen hente ut p-staven. Normalt er dette enkelt, men dersom p-staven er satt inn for dypt, kan fjerningen bli teknisk vanskelig. I slike tilfeller kan det bli nødvendig med ultralydundersøkelse for å lokalisere staven, og eventuelt kirurgisk ekspertise for å få den ut.

Prosedyren med å legge et fremmedlegeme under huden kalles å implantere, og P-staven kalles derfor også for P-implantat

Prisen for implantatet er cirka 1.184 kr, i tillegg kommer konsultasjons- og behandlingstakst til legen. Unge kvinner mellom 16 og 21 år får støtte fra HELFO for hele eller deler av kostnaden ved innkjøp av p-staven. Du kun lese mer om ulike prevensjonsmetoder og støtteordningen til prevensjon her.

Undervisning

  • Prevensjonsveiledning