Informasjon

Introduksjon til de ulike prevensjonsmetoder

Det foreligger flere ulike prevensjonsmetoder. Disse skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger. Følgende er en kort introduksjon:

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Ikke-hormonelle prevensjonsmidler

"Naturmetodene"

  • Naturmetodene omfatter avbrutt samleie og bruken av såkalte "sikre perioder" .
  • Disse metodene beskytter ikke mot smitte, og effektiviteten er lav. Som en følge av dette egner disse metodene seg bare for godt informerte, stabile par, som kan akseptere en uventet graviditet.
  • Det har nå kommet noen hjelpemidler som gjør at man i større grad skal kunne fastsette eggløsningstidspunktet. Bruken av slike målinger vil muligens øke sikkerheten hos dem som benytter "sikre perioder".
  • Ammeperioden uten menstruasjon er en relativt sikker periode, men forutsetter fullamming, ingen menstruasjon og mindre enn 6 mnd siden fødsel1. Dersom ett av disse punktene ikke er tilfredsstilt avtar sikkerheten betydelig.

Livmorinnlegg (kobberspiral og hormonspiral)

  • Livmorinnlegg, også kalt spiral, legges inn i livmorhulen. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen.
  • Spiral anses som en sikker prevensjonsmetode, og ca 30% av kvinner mellom 20 og 43 år benytter seg av spiral.
  • Det finnes to hovedtyper spiral, kobberspiral og hormonspiral (sistnevnte er en blanding av spiral og hormonbehandling). Ulempen med kobberspiralen er at den ofte gir større menstruasjonsblødninger, og i noen tilfeller økte smerter. Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig, blødningen kan også helt utebli i lange perioder. Hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet
  • Kobberspiral gir prevensjonseffekt i fem år, hormonspiral kan gi prevensjonseffekt i fem år (Mirena®, Kyleena®) eller i tre år (Jaydess®, Levosert®
  • Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen. Den beskytter heller ikke mot overføring av smitte. Dette er grunnen til at denne prevensjonsmetoden først og fremst har blitt anbefalt til kvinner som allerede har fått barn, og som lever i et fast forhold. De senere årene er det både i Norge og i utlandet sett en sterkt økende bruk av spiral også til yngre kvinner, og til kvinner som ikke har født barn, og denne metoden anbefales nå også til disse gruppene.
  • Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom
  • Kobberspiral er godt egnet som angreprevensjon når den settes inn innen 5 dager etter ubeskyttet samleie.

Barrieremetoder

  • Barrieremetodene er kondom for menn og pessar for kvinner. Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot smitte. Kondom bør derfor benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte er til stede.
  • Pessaret plasseres som et skjold foran livmorhalsen og skal hindre sædceller i å komme inn i livmorhulen. Det må settes inn før samleie og ligge inne noen timer etter samleie. Litt omstendelig i bruk.
  • Barrieremetodenes sikkerhet avhenger i stor grad av riktig bruk, men brukt riktig regnes disse som gode prevensjonsmetoder som er fri for bivirkninger.
  • Sæddrepende krem øker sikkerheten ved kondom eller pessarbruk, men sæddrepende krem alene ikke er tilstrekkelig prevensjon.