Informasjon

Ulike prevensjonsmetoder

Ulike prevensjonsmetoder skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger. Følgende er en kort introduksjon.

Felles for alle prevensjonsmetodene, foruten kondom, er at de ikke beskytter mot smitte med seksuelt overførbare sykdommer. De bør derfor kun benyttes alene hvis du er i et fast forhold. Om du ikke har fast partner anbefales kombinasjon med bruk av kondom.

Langtidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler

Langtidsvirkende hormonell prevensjon som hormonspiral eller p-stav anbefales som førstevalg ved bruk av hormonell prevensjon. Det skyldes at disse gir svært god beskyttelse mot graviditet og at de ikke økt risiko for blodpropp.

P-implantat, p-stav

P-stav er et prevensjonsmiddel som inneholder samme type hormon som minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en fire centimeter lang plaststav som legges inn under huden på innsiden av overarmen (implanteres ved hjelp av en tykk nål). Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven. På det norske markedet selges per oktober 2022 kun én type p-stav med virketid på tre år.

P-staven virker ved å hemme eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Blødningsmønstret endres og noen opplever regelmessige men mindre blødninger, andre får uregelmessige blødninger og en andel blir blødningsfrie. Den gir svært sikker prevensjonseffekt og regnes som den mest effektive prevensjonsmetoden sammen med hormonspiral.

P-staven settes inn og fjernes i lokalbedøvelse og dette gjøres hos lege, jordmor eller helsesykepleier.

5181-2-p-stav.jpg
Photo: Colourbox.com

Livmorinnlegg, hormonspiral

Spiral anses som en svært trygg og sikker prevensjonsmetode, og hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet.

Hormonspiral plasseres inn i livmorhulen av lege, helsesykepleier eller jordmor. Den slipper kontinuerlig ut små mengder hormoner som tas opp via slimhinnen i livmoren. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen. Hormonet i spiralen fører til at slimet i livmorhalsen fortykkes og hindrer sædcellene i å passere.

Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig. Blødningen kan også helt utebli i lange perioder. Hormonspiral kan gi prevensjonseffekt i tre til seks år avhengig av spiraltype.

Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen eller mot smitte med seksuelt overførbare infeksjoner. Tidligere ble spiral først og fremst anbefalt til kvinner som allerede hadde fått barn, og som levde i et fast forhold. Etterhvert har vi fått mer og mer data på at spiral også er sikkert og trygt brukt hos unge kvinner. Både internasjonalt og i Norge anbefales nå at langtidsvirkende prevensjon som hormonspiral og p-stav bør være førstevalg ved bruk av hormonell prevensjon, også hos yngre kvinner og kvinner som ikke har født barn. Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom.

hormonspiral Cropped.jpg
Photo: Colourbox.com

P-sprøyte

P-sprøyte inneholder samme type hormon som minipiller, og virker som minipillene, men fører oftere til stans av eggløsning sammenlignet med minipiller. P- sprøyten settes i en muskel i setet eller på overarmen hver tredje måned, og krever at du går til legekontoret eller helsestasjonen for å få sprøyte.

Den medfører ofte at menstruasjonen stopper opp etter en startperiode med uregelmessige blødninger. Det kan ta opptil åtte til ti måneder, i noen tilfeller enda lenger tid, før befruktningsevnen gjenvinnes. Av denne grunnen brukes p-sprøyte i stadig mindre grad.

Neste side