Informasjon

Seksuelle problemer hos kvinner

Seksuelle problemer kan være manglende lyst, manglende seksuell opphisselse, problemer med å få orgasme, smerter ved samleie og trang skjede. Ofte kan det være ulike årsaker til at slike problemer oppstår, og dermed finnes det også ulike behandlingsmuligheter.

Hva er seksuell dysfunksjon?

Forklaringen på seksuell dysfunksjon eller seksuelle problemer kan være manglende lyst, manglende seksuell opphisselse, vansker med å få orgasme, smerter ved samleie, trang skjede og eventuelle følger av annen underliggende sykdom.

For liten seksuell lyst, manglende libido, er det vanligste seksuelle problemet blant kvinner. Men disse problemene henger sammen. For eksempel fører liten lyst til lav seksuell opphisselse og nytelse, og derfor oppnås også sjelden orgasme.

Forekomst

Manglende seksuell lyst rapporteres fra 10-50 prosent av kvinnene i studier i ulike land. Blant kvinner i etablerte parforhold er seksuell lyst langt fra alltid det som fører til sex. I en amerikansk studie rapporterte 40 prosent at de aldri eller sjelden følte lyst på sex, men de fleste opplevde likevel seksuell opphisselse.

Seksuelle tanker er sjeldne blant mange kvinner uten at de dermed er misfornøyde med sitt seksualliv, og forekomsten av seksuelle fantasier eller seksuelle tanker gjenspeiler i liten grad evnen til å oppnå seksuell tilfredsstillelse hos kvinner.

Færre synes å ha problemer med å oppleve seksuell opphisselse. I en amerikansk studie gjaldt det fem prosent.

Årsak

Grunnlaget for seksuell lyst og opphisselse hos kvinner er lite forstått, men synes å skyldes en blanding av flere faktorer som kjemiske signalstoffer i hjernen, kjønnshormoner og ytre forhold.

Oppsvulming av de kvinnelige kjønnsorganene - klitoris, kjønnsleppene, skjeden - inntrer normalt hos kvinner i løpet av sekunder etter erotisk stimulering. Det skyldes nervestimuleringer som fører til økt lokal ansamling av blod - som ved ereksjon hos mannen. Samtidig reduseres muskelspenningen i skjedeveggen slik at skjeden kan utvide seg og forlenges. Økt utskillelse av væske fra skjedeveggen sørger for at skjeden er godt smurt og forhindrer smerter og gnagsår.

Virkningen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen på seksuell funksjon er sammensatt. Selv om lave østrogenmengder og skrumpning av skjedeveggen hos eldre kvinner gir liten blodansamling i underlivet når kvinnen ikke stimuleres, så reagerer kvinner over 50 år like godt på erotiske stimuli som yngre kvinner med klart høyere østrogennivå. Etter stimulasjon endres klitoris, kjønnsleppene og skjeden på samme måte som hos yngre kvinner som følge av økt blodtilstrømning.

Små mengder av det mannlige kjønnshormonet testosteron synes å påvirke seksualreaksjonen. Men betydningen av dette er fortsatt uklar.

Faktorer som påvirker seksuallivet

En rekke faktorer er forbundet med redusert subjektiv opphisselse. Det kan være distraksjoner (tankene sirkler om andre ting enn sex), negative forventninger etter tidligere dårlige seksuelle opplevelser, seksuell angst, slitenhet og depresjon. En partner som sliter med sin seksuelle tilfredshet, stress, problemer med å bli gravid og et langvarig parforhold ("alt blir rutine") er alle faktorer som er forbundet med redusert seksuell lyst. Motsatt styrkes evnen til opphisselse når du har en stabil tidligere og nåværende mental helse, god kontroll over egne følelser og et godt selvbilde, gode tidligere seksuelle erfaringer og positive følelser for partneren.

Noen kvinner har en dårlig opplevelse av sitt første samleie med en mann. De ble påtvunget samleie, voldtatt, noe som kan sette dype spor og ødelegge for fremtidige seksuelle opplevelser.

Medikamenter som nye antidepressiver (SSRI) har hos noen en negativ innvirkning på seksualiteten. Det samme synes å kunne gjelde enkelte blodtrykksmedisiner (betablokkere).

Mange sykdommer har negativ innvirkning på seksualitet. Det kan gjelde ufrivillig lekkasje av urin eller avføring, kroniske smertetilstander, stoffmisbruk, multippel sklerose, nyresvikt, diabetes, sykdommer i nervesystemet, kreftsykdom.

Klargjøring av problemet

Din forklaring og din beskrivelse av problemet er det som teller. Ofte er det gunstig at begge partnerne møter til legen eller terapeuten. For legen er det en del forhold som det er viktig å få avklart, forbered deg derfor på å gi svar på følgende spørsmål:

  • Har du i det hele tatt lyst på sex?
  • Kan du bli seksuelt opphisset?
  • Oppnår du orgasme?
  • Er det et godt følelsesmessig forhold mellom deg og din partner?
  • Hvordan er din mentale og følelsesmessige helse?
  • Hva er kvaliteten av dine tidligere seksuelle erfaringer?
  • Har du vært seksuelt misbrukt?
  • Har du spesielle bekymringer knyttet til seksuell aktivitet?
  • Føler du at dere bruker tilstrekkelig lang tid på det erotiske forspillet?
  • Har du seksuelle fantasier?

Blodprøver og andre undersøkelser har ingen plass i utredningen av dette problemet. Forklaringen er svært sjelden unormale hormonelle forstyrrelser.

Behandling

Valg av behandling avhenger av hva som er ditt problem. Dette er et område som er lite utforsket, og man vet ikke med sikkerhet hvor gode de ulike behandlingene er. Imidlertid kan vi slå fast at medikamenter har hos de fleste ingen eller svært beskjeden effekt. Internasjonale eksperter tilrår at vi konsentrerer oss om den mentale og generelle helsen, med særlig fokus på mellommenneskelige problemer mellom deg og din partner, og eventuelt personlige psykiske problemer som du måtte stri med.

Som sagt, synes medikamenter å ha dårlig effekt. Tilskudd av små mengder mannlige kjønnshormon er prøvd i noen undersøkelser, men nytten er i beste fall beskjeden. Dilemmaet er at bruk av mannlige kjønnshormon kan føre til en viss grad av maskulinisering - særlig blant eldre kvinner. Sildenafil (Viagra®) er testet også hos kvinner. Selv om det teoretisk skulle være en mulighet for virkning, så viser to større studier av nær 800 kvinner med manglende lyst og opphisselse at preparatet var uten effekt på seksuell lyst, opplevelse, fuktighet i skjeden og tilfredsstillelse.

Psykologisk behandling synes å kunne gi best resultater. Såkalt kognitiv atferdsterapi rettes mot å identifisere og påvirke faktorer som bidrar til seksuell dysfunksjon, som uhensiktsmessige tanker, urimelige forventninger, atferd som reduserer partnerens interesse og tiltro (respektløs atferd eller uærlighet), utilstrekkelig erotisk stimulering og utilstrekkelig fysisk stimulering andre steder på kroppen. Kognitiv atferdsterapi har som mål å bedre parets følelsesmessige nærhet og kommunikasjon, samt å forsterke den erotiske stimulasjon. Antall behandlingsmøter varierer, det antydes tre til seks, og vanligvis bør begge parter delta.

En annen psykologisk metode (fokusert sexterapi) består i å trene opp de ulike elementene i seksualakten. Det starter med ikke-seksuell fysisk kontakt som gradvis tiltar mot seksuell berøring. Partnerne oppfordres til å ta på hverandre etter tur og gi tilbakemelding på om kjærtegnene er behagelige.

Begge disse teknikkene bidrar til å fjerne fokus fra et prestasjonsmål (for eksempel det å nå orgasme). God forskning på dette er mangelvare, men i en studie der disse to metodene ble kombinert, anga 74 prosent av kvinnene bedret seksuell og ekteskapelig tilfredshet.

Vil du vite mer?