Informasjon

Rutiner ved svangerskapsavbrudd

I Norge har vi selvbestemt rett til abort frem til og med svangerskapets tolvte uke, regnet fra første dag i siste menstruasjon. Du må fremsette en begjæring om abort. Inngrepet utføres i de fleste tilfeller som en medisinsk abort, det vil si ved hjelp av medikamenter.

[imported]
[imported]

Hopp til innhold

Lov om svangerskapsavbrudd gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil avbryte eller fullføre svangerskap innen utgangen av svangerskapets tolvte uke. Et skjema for begjæring om abort fylles underskrives av kvinnen, og behandlingen blir utført i sykehus eller i samarbeid med sykehus.

Dette skjer hos primærlegen

  • Graviditetsdiagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien (manglende menstruasjon) og positiv graviditetstest. Urinprøven blir analysert dersom dette ikke er gjort på forhånd, eller dersom resultatet av prøven er usikkert
  • Legen foretar en gynekologisk undersøkelse, for å vurdere svangerskapets lengde
  • Det tas bakterieprøve fra skjeden. Noen ganger blir dette gjort på sykehuset før inngrepet
  • Hvis du fremsetter ønske om å få ta abort, får du informasjon om inngrepene og medisinske virkninger (se medisinsk abort eller kirurgisk abort)
  • Hvis du ønsker det, forteller legen deg om hvilke muligheter du har for å få råd og veiledning. Du kan også få informasjon om den hjelpen samfunnet vil tilby dersom du velger å gjennomføre svangerskapet (les om Amathea)
  • Du fyller ut skjemaet: Begjæring om svangerskapsavbrudd
  • Legen sender inn det signerte skjemaet til sykehuset sammen med resultatene av den gynekologiske undersøkelsen. Du ha rett til selv å velge hvilket sykehus du vil benytte
  • Det er også lov å ta kontakt med sykehuset selv uten å gå veien gjennom primærlege

Dersom du ønsker det, kan du få flere samtaler med legen før inngrepet. Det er da viktig å huske på at svangerskapet ikke må gå utover 12 uker. Du kan også når som helst ombestemme deg.