Lov om svangerskapsavbrudd gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil avbryte eller fullføre svangerskap innen utgangen av svangerskapets tolvte uke. Et skjema for begjæring om abort fylles ut og underskrives av kvinnen, og behandlingen blir utført i sykehus eller i samarbeid med sykehus.
Dette skjer hos primærlegen
- Graviditetsdiagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien (manglende menstruasjon) og positiv graviditetstest. Urinprøven blir analysert dersom dette ikke er gjort på forhånd, eller dersom resultatet av prøven er usikkert
- Legen foretar en gynekologisk undersøkelse dersom det er usikkerhet om svangerskapets lengde, eller dersom det vurderes å være behov for å ta prøver fra skjede og livmorhals. Det anbefales hos de fleste å ta klamydiaprøve, slik at eventuell behandling kan startes før selve aborten gjennomføres
- Klamydiaprøve kan tas ved gynekologisk undersøkelse hos lege eller på sykehuset, eller av kvinnen selv med bomullspinne som gnis mot skjedeveggen, eventuelt i urinprøve
- Hvis du fremsetter ønske om å få ta abort, får du informasjon om inngrepene og medisinske virkninger (se medikamentell abort eller kirurgisk abort)
- Hvis du ønsker det, forteller legen deg om hvilke muligheter du har for å få råd og veiledning. Du kan også få informasjon om den hjelpen samfunnet vil tilby dersom du velger å gjennomføre svangerskapet (les om Amathea)
- Du fyller ut skjemaet: Begjæring om svangerskapsavbrudd
- Legen sender inn det signerte skjemaet til sykehuset sammen med resultatene av den gynekologiske undersøkelsen. Du ha rett til selv å velge hvilket sykehus du vil benytte
- Det er også lov å ta kontakt med sykehuset selv uten å gå veien gjennom fastlegen
Dersom du ønsker det, kan du få flere samtaler med legen før inngrepet. Det er da viktig å huske på at svangerskapet ikke må gå utover 12 uker. Du kan også når som helst ombestemme deg.