Informasjon

Sikre perioder

Sikre perioder som prevensjon bygger på at man bare har samleie i de perioder hvor det ikke finnes noe egg som kan bli befruktet. Det finnes flere måter å beregne sikre perioder, men metoden er usikker.

Teori

  • Sikre perioder som prevensjonsmetode bygger på at man bare har samleie i de perioder hvor det ikke finnes noe egg som kan bli befruktet.
  • Mulighetene for å bli gravid er størst de siste fire til fem dager før eggløsning.
  • Man kan også bli gravid i to til tre dager etter eggløsning.
  • Det betyr at man "er sikker" på å unngå graviditet dersom man ikke har samleie i perioden fra fire til fem dager før eggløsning til to til tre dager etter eggløsning.

Når er eggløsningen?

Det finnes flere måter å fastslå eggløsningstidspunkt:

  1. Kalendermetoden: Dersom du har regelmessig menstruasjon, vil eggløsning hos de aller fleste forekomme 12-14 dager før neste menstruasjon starter.
  2. Temperaturmåling: Tidspunkt for eggløsning kan bestemmes ved hjelp av å måle kroppstemperatur. Normalt vil temperaturen stige med cirka 0,5 grader ved eggløsning. Må måles før du står opp om morgenen.
  3. Urintesting: Det finnes tester som kan kjøpes på apotek, hvor man kan bestemme tidspunkt for eggløsning ved påvising av hormoner i urin.

Fordeler ved sikre perioder

  • Helt uten bivirkninger.
  • Gratis dersom man bestemmer eggløsning ved kalender eller temperatur.

Ulemper

  • Metoden er usikker.
  • Man kan aldri være helt sikker på når neste menstruasjon kommer, mange forhold kan virke inn på tidspunkt for eggløsning og menstruasjon.
  • Temperaturmålinger krever stor nøyaktighet og blir upålitelig ved forkjølelser og lignende.
  • Urintestingen er også forbundet med usikkerhet. Dette er også en kostbar metode.

Generelt

  • Metoden egner seg først og fremst i stabile parforhold og i stabil livssituasjon.
  • Sikkerhet kan økes ved å bruke tilleggsprevensjon i de mest usikre periodene.

Illustrasjoner

  • Prevensjonsveiledning - undervisningsprogram