Sikre perioder

Teori

• Sikre perioder som prevensjonsmetode bygger på at man bare har samleie i de perioder hvor det ikke finnes noe egg som kan bli befruktet.
• Mulighetene for å bli gravid er størst de siste fire til fem dager før eggløsning.
• Man kan også bli gravid i to til tre dager etter eggløsning.
• Det betyr at man "er sikker" på å unngå graviditet dersom man ikke har samleie i perioden fra fire til fem dager før eggløsning til to til tre dager etter eggløsning.

Når er eggløsningen?

Det finnes flere måter å fastslå eggløsningstidspunkt:

1. Kalendermetoden: Dersom du har regelmessig menstruasjon, vil eggløsning hos de aller fleste forekomme 12-14 dager før neste menstruasjon starter.
2. Temperaturmåling: Tidspunkt for eggløsning kan bestemmes ved hjelp av å måle kroppstemperatur. Normalt vil temperaturen stige med cirka 0,5 grader ved eggløsning. Må måles før du står opp om morgenen.
3. Urintesting: Det finnes tester som kan kjøpes på apotek, hvor man kan bestemme tidspunkt for eggløsning ved påvising av hormoner i urin.

Fordeler ved sikre perioder

• Helt uten bivirkninger.
• Gratis dersom man bestemmer eggløsning ved kalender eller temperatur.

Ulemper

• Metoden er usikker.
• Man kan aldri være helt sikker på når neste menstruasjon kommer, mange forhold kan virke inn på tidspunkt for eggløsning og menstruasjon.
• Temperaturmålinger krever stor nøyaktighet og blir upålitelig ved forkjølelser og lignende.
• Urintestingen er også forbundet med usikkerhet. Dette er også en kostbar metode.

Generelt

• Metoden egner seg først og fremst i stabile parforhold og i stabil livssituasjon.
• Sikkerhet kan økes ved å bruke tilleggsprevensjon i de mest usikre periodene.

Vil du vite mer?

• Prevensjon, naturmetoder
• Ulike prevensjonsmetoder