Informasjon

Sterilisering av mann

Sterilisering hos menn innebærer at sædlederne kuttes ved en såkalt vasektomi.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hvem kan steriliseres?

Lov om sterilisering gir som hovedregel alle personer over 25 år adgang til å søke om sterilisering. Dette gjøres ved at du fremmer såkalt "begjæring om sterilisering" overfor din lege. Legen plikter å gi informasjon om inngrepet, hva det innebærer og de medisinske konsekvenser av inngrepet. Dersom legen selv ikke utfører slike inngrep, sendes begjæringen sammen med søknad til sykehus eller lege som foretar slike inngrep. Det utføres over 3000 steriliseringer av menn hvert år i Norge.

Personer under 25 år, eller personer som har alvorlig sinnslidelse, psykisk utviklingshemming eller er psykisk svekket, må søke spesielt og få søknaden behandlet i en steriliseringsnemnd.

sterilisering mann
Animasjon av sterilisering

Hvor utføres steriliseringen?

Steriliseringsinngrep blir ikke klassifisert som medisinsk nødvendige inngrep. Det er derfor innført såkalt forhøyet egenandel, og sykehusene er ikke forpliktet til å ha tilbud om dette inngrepet. Ventetiden er mange steder lang.

Dersom du ikke får utført sterilisering ved lokalt sykehus, kan du kontakte private sykehus eller privatpraktiserende kirurger for operasjon. Enten du blir operert på et offentlig sykehus eller på et privat sykehus/legekontor, må du dekke utgiftene selv. Prisen er ca. 3.000 - 5000 kroner på private sykehus.

Anatomi og fysiologi

Mannlige kjønnsorgan

Sæden består av to hovedbestanddeler: sædcellene (spermiene) som produseres i testiklene og sædvæsken (semen) som produseres i to små kjertler, sædblærene - vesiculae seminales, som befinner seg på hver sin side av prostatakjertelen.

Sædcellene dannes i testiklene og lagres i bitestiklene som befinner seg rett bak testiklene. Fra bitestiklene føres sædcellene gjennom en kanal, sædlederen (vas deferens), ut av pungen, gjennom lyskekanalen, inn i bukhulen og frem til prostatakjertelen ved sædblærene. Der lagres sædcellene i en utvidet siste del av sædlederen, ampulla. I ampulla blandes sædcellene med sædvæsken. Ved sædutløsning, ejakulasjon, tømmer sædcellene seg fra ampulla via en kanal gjennom prostata, over i urinrøret og ut gjennom penis. Også prostatakjertelen bidrar til å lage deler av sædvæsken.

Hvordan utføres inngrepet?

Sterilisering hos menn innebærer at sædlederne skjæres eller brennes over i lysken. På fagspråket betegnes inngrepet for en vasektomi

Ved operasjonen lages et lite snitt i huden ved lyskeåpningen på begge sider. Her ligger sædlederen like under huden, og den er i de fleste tilfeller lett å finne. Den kuttes eller brennes deretter slik at passasjen brytes. Dersom sædlederen skjæres over, vil kirurgen sy igjen de to endene, og som regel fjerne en bit av sædlederen slik at de to endene ikke skal kunne gro sammen igjen.

Inngrepet utføres i lokalbedøvelse. Behandlingen er over på en halv til en time, og etterlater et lite arr i hver lyske. Inngrepet gjøres uten innleggelse i sykehus, og du behøver ikke sykmelding.

Etter en uke kan man gjenoppta normal seksuell aktivitet, men du kan ikke regnes som steril før du etter 3 måneder har fått kontrollert sæden og funnet at den er fri for sædceller.

Hvor sikkert er inngrepet?

Sterilisering regnes som en meget sikker prevensjon, men det tar noe tid før det er tomt for levende sædceller i sæden. Det angis av noen at du bør ejakulere minst 20 ganger før sæden er fri for sædceller.

Derfor er det viktig å få sjekket en sædprøve ca. 3 mnd etter inngrepet. Denne skal da ikke inneholde sædceller. Sædcellene utgjør normalt mindre enn 5% av volumet ved en sædutløsning, og det er derfor ikke mulig å se dette med det blotte øyet. Først etter denne kontrollen kan du stole på inngrepet.

En sjelden gang kan det dannes en ny kanal hvis inngrepet ikke er utført tilfredstillende. I ulike studier er det funnet at befruktning forekommer i 1 av 2000 tilfeller der mannen er sterilisert og etterfølgende sædprøve var tom for sædceller. Ingen andre prevensjonsmetoder har bedre resultater.

Et viktig moment ved steriliseringen er at inngrepet i utgangspunktet ikke kan gjøres om. Noen kan også angre på inngrepet, og oppleve det psykisk belastende å ha mistet sin evne til befruktning. Men hormonproduksjonen og seksualfunksjonen forstyrres ikke av inngrepet!

Tidligere har det vært antydet at sterilisering av en mann øker risikoen for prostatakreft og hjerteinfarkt. Nyere forskning viser at det ikke er tilfelle.

Hva skjer med sæden etter inngrepet?

Sæden spruter ut som vanlig, men sædcellene blir inni deg i bitestiklene og nedre del av sædlederen. Sædlederen er stengt, og det finnes ikke sædceller i sæden. Sædcellene vil etter hvert dø på grunn av mangel på næring, men testiklene vil fortsette å produsere nye sædceller.

Komplikasjoner

Det vil være ømhet og noe hevelse i pungen de første dagene. Det anbefales derfor at du holder deg i ro især det første døgnet. De aller fleste er tilbake til normale aktivitet i løpet av en ukes tid. Komplikasjoner som hevelse og blodutredelse er vanlig og ikke farlig. Infeksjoner som må behandles med antibiotika er sjeldne.

Blodansamlinger (hematom) eller infeksjon i såret angis hos ca. 1-2%. Dersom såret blir betent med puss og kraftig rødfarge, bør kirurgen kontaktes på ny. Det angis at ca. 1-2 % av alle som steriliseres blir noe plaget med langvarig sårhet og ømhet i operasjonsområdet. Hos de aller fleste er inngrepet uten komplikasjoner.

Vil du vite mer?