Intervju

Nytt fra spesialistene: Intervju med Cato Innerdal

- Leger bør kjenne til hovedreglene i helselovgivningen. Da er det lettere å være trygg i den jobben man gjør. Les intervjuet med kommuneoverlege og spesialist i samfunnsmedisin Cato Innerdal, om utfordringer med retningslinjer, vergemålsloven og helserett.

- Justeringer i lovverket skjer regelmessig. En kan ikke forvente at leger har oversikt over detaljer i helselovgivningen. Samtidig er det viktig at man kjenner hovedreglene i helselovgivningen. Og når man kjenner disse «hovedreglene», så blir det også mye lettere å være trygg i den jobben man gjør som kliniker, sier Cato Innerdal.

Han er kommuneoverlege og nærmeste leder for legene i Molde kommune. Han er spesialist i samfunnsmedisin og har tidligere vært assisterende fylkeslege og konstituert fylkeslege i Møre og Romsdal. Han er også seniorrådgiver i Helsedirektoratet og jobber med helsekrav til førerkort. I tillegg har han også i perioder vært ansatt som seniorrådgiver i Helsetilsynet.

- En større utfordring enn lovendringer er det store antallet retningslinjer, rundskriv og andre uttalelser fra myndighetene. Disse får gjerne vesentlig betydning for hvordan enkeltleger skal gjøre jobben sin. Samtidig er den totale mengden av slik informasjon nærmest uoverkommelig for den enkelte. Disse vil så i neste omgang kunne være utgangspunktet når de samme myndighetene skal «kontrollere» hvordan helsepersonellet har «opptrådt. Et eksempel på dette er blant annet hvordan Helfo/Helsedirektoratet tolker hvordan «takstforskriften» skal forstås.

Regler om vergemål

Innerdal har den siste tiden fått mange spørsmål fra leger, både i Molde og andre deler av landet, om regler for vergemål.

- Legene opplever at de «forventningene» fylkesmannen har til legeerklæringene er urealistiske, og at det etterspørres svar som vanskelig kan gis. Jeg mener at regelverket i dette tilfellet ikke tar høyde for alle de skjønnsmessige vurderingene som gjøres av leger om blant annet vurdering av kognitiv funksjon, sier han.

- Gjennomgående synes jeg helselovgivningen er godt laget, med rom for sunn fornuft og pragmatiske løsninger. Jeg vil gå så langt å si at vergemålsloven ikke er i nærheten til å leve opp til dette. Med det som utgangspunkt skjønner jeg at vergemålsmyndigheten har en vanskelig jobb. I ytterste konsekvens vil et uklart regelverk bli en trussel for rettssikkerheten og likebehandlingsprinsippet. Jeg er derfor ikke overrasket over alle oppslagene som har vært på dette saksfeltet i media de siste ukene, sier Innerdal.

"Hovedreglene" 

- Hva er, slik du ser det, de fremste utfordringene en lege kan få i forbindelse med helserett? Og hvordan kan fastlegen best møte utfordringene?
- Leger og annet helsepersonell står med både armer og bein solid plantet i helselovgivningen. Dette gjør de hver dag, på hver vakt og i hvert pasientmøte. Helselovgivningen er etter min oppfatning et godt regelverk. Jevnt over henger de ulike lovene godt sammen og bygger opp under god faglig praksis, sier Innerdal, men forteller at han ofte snakker om «hovedreglene» i lovgivningen.

 - Da mener jeg særlig taushetsplikten, meldeplikter, pasientens rett til informasjon og medvirkning, samt reglene for frivillig og tvungen helsehjelp. Helsepersonell går på jobb for å gjøre det beste for sine pasienter og deres pårørende. Med kjennskap til hovedreglene i helselovgivningen, sunn fornuft og ærlighet overfor de man møter i sin yrkesutøvelse, vil man komme veldig langt, sier han.

Førerkort og taushetsplikt

- Hva er de oftest stilte spørsmålene fra allmennlegene?

- Fastlegene stiller mange spørsmål om førerkort og helsekrav. I tillegg til dette og vergemål, er det mange spørsmål om taushetsplikten og unntaksregler fra denne. Når skal jeg varsle barnevernet? Har jeg lov å gi denne informasjonen til politiet? Kan jeg svare pasientens nærmeste pårørende?

Innerdal opplever ingen utbredte misforståelser.

- Jevnt over er både leger og helsepersonell fornuftig skrudd sammen. Da kommer man veldig langt! Og om man er usikker, så er det ofte lurt å spørre noen om råd. Og det gjør både fastleger og helsepersonell. Helsepersonell har for vane å diskutere vanskelige problemstillinger med kolleger. Dette gir læring, både for den ene og andre.

Han oppfatter heller ikke at det er noen spesielle kunnskapshull som går igjen.  

- Det er mer snakk om at vi som leger ikke er vant til å tenke juss når vi arbeider, og at «jussen» oppleves som fremmed. Samtidig er det slik at jussen i økende grad påvirker arbeidshverdagen til leger. Derfor tror jeg det er viktig at også leger kan litt «ekstra» juss - det er noe annet å diskutere juridiske problemstillinger med en legekollega enn en jurist, sier Innerdal, og fortsetter:

- Og da er det ikke til forkleinelse for jurister, som jeg har stor glede av. Men mer at jurister sjeldnere kjenner «referanserammene» til den som spør om råd.