Afrika i pandemiens tid

I en lederartikkel i The Lancet Infectious Diseases¹ påpekes det at vedvarende ulikheter bremser afrikanske lands bestrebelser for å nå globale og nasjonale mål for kontroll av hiv, tuberkulose og malaria. Det samme gjelder for covid-19-pandemien, der rikere land fortsetter å monopolisere den globale andelen av vaksiner.

Afrika har blitt uforholdsmessig påvirket av denne vaksinenasjonalismen. WHO hadde som mål at 40 prosent av verdens befolkning skulle ha blitt primærvaksiner innen utgangen av desember 2021. Dette målet ble nådd i bare syv afrikanske land. Kun cirka 9 prosent av afrikanerne var ferdigvaksinerte ved utgangen av 2021. 

Vår felles bekymring er at ulikheten i distribusjonen av covid-19-vaksiner forlenger pandemien og letter fremveksten av nye varianter som kan være resistente mot vaksinene, samt som kan medføre økt alvorlighetsgrad av sykdommen og global spredning. Vi så det med deltavarianten i India og med omikron i det sørlige Afrika. 

Mange land klarer ikke å leve opp til forpliktelsene som er gitt til COVAX og andre vaksinedelingsordninger. Ifølge WHO vil Afrika trenge mer enn 900 millioner vaksinedoser for å fullvaksinere 40 prosent av befolkningen, men per 10. januar 2022 var kun 492 millioner doser anskaffet. Tidligere var begrenset produksjonskapasitet en hindring for global vaksinetilgjengelighet, men det er ikke lenger tilfelle: 26 forskjellige covid-19-vaksiner var i bruk fra 6. januar, og 41 milliarder doser er spådd å være tilgjengelige i 2022.

I denne krisetiden verden er inne i, har mange tatt til orde for at vi må dele kunnskapen om vaksineteknologi og produksjonsprosesser. Men de fleste produsentene nekter å være med på dette, skriver Lancet i sin leder. Ett unntak er utviklerne av Corbevax. Deres vaksine basert på lavkostteknologi ble utviklet som en prototype uten patent av forskere i Texas, og teknologien ble deretter overført uten betaling til vaksineprodusenter i flere land, som Botswana. Det gir håp om å gjøre det mulig å oppskalere Corbevax-produksjonen raskt og øke vaksineaksepten.

Lancetlederen påpeker også andre utfordringer i de afrikanske landene. Vaksinene som de får, har begrenset holdbarhet, de mangler sprøyter, trenet helsepersonell og infrastruktur til å få satt vaksiner. Landene sliter dessuten med konkurrerende prioriteringer av andre endemiske sykdommer, samt økonomisk og politisk ustabilitet.

Ifølge WHO innebærer dette at afrikanske ledere må ta skritt for å styrke sine offentlige helsesystemer, noe som ikke bare er avgjørende for å få kontroll over covid-19, men også over andre endemiske infeksjonssykdommer, samt å være bedre forberedt mot fremtidige pandemier.