Aknebehandling med spironolakton?

Akne er svært vanlig blant ungdommer og vedvarer ofte i voksen alder. Negative sosiale og psykologiske effekter kan være betydelige¹. Førstelinjebehandling for mild til moderat akne er lokale midler med retinoider og benzoylperoksid. Norske anbefalinger² tilrår ikke bruk av systemiske antibiotika ved mild akne og komedoakne, mens antibiotika (lymesyklin, doksysyklin) kan tilbys ved moderat akne. Pasienter med utbredt, kraftig inflammatorisk akne eller arrdannende akne, henvises dermatolog for isotretinoinbehandling.

Anbefalt behandlingsvarighet med antibiotika er inntil markert bedring og maksimalt 3 måneder ifølge norske retningslinjer².

En tredjedel av de som søker lege for akne, blir behandlet med langvarige antibiotikakurer³, og akne står for den største antibiotikabruken blant ungdommer, blant annet i England⁴. Økende forekomst av antibiotikaresistens innebærer at vi trenger alternativer til antibiotika.

Spironolakton, et kaliumsparende vanndrivende middel, er mye brukt for indikasjoner som hypertensjon og har blitt foreskrevet uten lisens for akne i mange år på grunn av dets anti-androgene egenskaper (brukes derfor ikke hos menn). Amerikanske og europeiske retningslinjer antyder en rolle for spironolakton i behandlingen av akne hos kvinner^5-6. Det mangler imidlertid gode studier som dokumenterer effekt.

Formålet med den aktuelle pragmatiske, multisenter, fase 3, randomiserte, kontrollerte studien publisert i BMJ var å undersøke effekten av peroralt spironolakton mot akne hos voksne kvinner⁷. Deltakerne hadde hatt ansiktsakne i minst seks måneder, og det var vurdert indikasjon for antibiotika. Intervensjonsgruppen fikk spironolakton 50 mg/dag i 6 uker, mens kontrollgruppen fikk placebo. Dosen med spironolakton ble økt til 100 mg/dag etter 6 uker og forsøket pågikk i 24 uker. 

Totalt inngikk 410 kvinner med gjennomsnittsalder 29 år i studien. Flere i spironolaktongruppen hadde bedring av akne enn i kontrollgruppen. Forskjellen var ikke signifikant etter 6 uker, men var det etter 24 uker (82 prosent versus 63 prosent, odds ratio 2,72, 95% KI 1,50-4,93). Undersøkerne vurderte at behandlingen var vellykket hos 19 prosent i spironolaktongruppen mot 6 prosent i placebogruppen. Bivirkninger var noe vanligere i spironolaktongruppen  (20 prosent versus 12 prosent). 

Forfatterne konkluderer at spironolakton var bedre enn placebo og med større forskjeller etter 24 uker enn etter 6 uker. De mener at spironolakton er et nyttig alternativ til perorale antibiotika hos kvinner med akne.

Likevel må det være riktig å si at effekten var skuffende når så få opplevde behandlingen som vellykket.

NHI.no har tidligere rapportert om spironolakton som systemisk og lokal behandling