Nyhetsartikkel

Alkohol og atrieflimmer

Kan alkohol øke risikoen for atrieflimmer? Det har forskere sett nærmere på i denne studien.

I flere store epidemiologiske studier er det funnet en assosiasjon mellom alkoholforbruk og forekomst av atrieflimmer. Elektrofysiologiske studier har ikke avslørt noen gode forklaringer. Det er en gjeldende teori at alkohol kan føre til strukturelle forandringer i atriene som disponerer for atrieflimmer. I denne prospektive kliniske studien1 testes hypotesen om at alkohol kan føre til dilatasjon av venstre atrium, og derved øke risiko for atrieflimmer.

Prospektiv studie

Pasientene er rekruttert fra Framingham hjerte-studien. Den aktuelle studien er prospektiv. De inkluderte pasientene var i 50-årsalder, de hadde fått gjennomført standardisert ekko-undersøkelse med blant annet måling av venstre atriums diameter (LAD), og var uten atrieflimmer ved studiestart. Totalt ble det inkludert 5220 pasienter, gjennomsnitts alder var 56 år, og 54% var kvinner. Pasientene ble fulgt med regelmessige kliniske kontroller i 6 år. Undersøkelsene omfattet alkoholanamnese, EKG, og inntil 5 ekko-undersøkelser.

Gjennomsnitt alkoholforbruk i gruppen var 13,3 gram alkohol daglig ved inklusjon. En alkoholenhet er 13 gram alkohol, som tilsvarer 0,33 liter pils eller ett glass rødvin (6 enheter per flaske). Gjennomsnittlig LAD var 38,3 mm.

Fem prosent høyere relativ risiko

Insidensen av atrieflimmer var 8,4 tilfeller per 1000 personer per år. Gruppen som fikk påvist atrieflimmer ble sammenlignet med gruppen som aldri fikk påvist atrieflimmer med hensyn på alkoholinntak og LAD. Etter korrigeringer for variabler som kunne påvirke resultatet, ble det påvist en statistisk signifikant assosiasjon mellom alkoholinntak, atriets diameter og forekomst av atrieflimmer. Hvert 10 gram økt daglig alkoholinntak var assosiert med 0,16 mm større atrie-diameter, og med 5% høyere relativ risiko for å få atrieflimmer. Forskjellene var statistisk signifikante.

Diskusjon

Diskusjon: Det påvises en dose-respons effekt mellom alkoholinntak, atriediameter og forekomst av atrieflimmer. Forskjellene er imidlertid marginale i absolutte verdier. I tabellmaterialet ser man at gruppen som fikk atrieflimmer var gjennomsnittlig 13 år eldre, halvparten fikk antihypertensiv behandling mot en fjerdedel i gruppen uten atrieflimmer, BMI var en enhet høyere, og andelen med funn forenlig med svekket venstre ventrikkel var klart høyere. Det er mange mulige feilkilder når man skal korrigere for alle disse godt kjente risikofaktorene. Forskjellene i atriestørrelse ble påvist ved studiestart, men ble ikke endret i det seks år lange forløpet. Dette svekker også studiens hypotese. Min konklusjon blir at spørsmålet om små og moderate mengder alkohol fører til økt atriediameter og økt insidens av atrieflimmer, fortsatt er uavklart.

Kilder

Referanser

  1. McManus DD, Yin X, Gladstone R, et al. . Alcohol consumption, left atrial diameter, and atrial fibrillation. J Am Heart Assoc 2016. doi:5:004060