Nyhetsartikkel

Alkoholbruk blant studenter

Alkoholbruken blant studenter er høy. I en studie fra New Zealand gjorde man et intervensjonsforsøk der målet var å få ned alkoholkonsumet.

Bakgrunn

Forbruksstatistikk viser at aldersgruppen 20-25 år har det aller høyeste alkoholforbruket. I studentenes helse- og trivselsundersøkelse i 2010 fant man at 43 prosent av studentene hadde høy risikoatferd knyttet til alkohol. Universitetene er opptatt av dette problemet og har ulike kampanjer for å informere og bevisstgjøre. Flere studier har vist at oppmerksomhet omkring problemet og korte intervensjoner kan ha effekt. Den aktuelle studien fra syv universiteter på New Zealand består av en internettbasert forbruksregistrering, med en etterfølgende randomisering til ”kort intervensjon” eller til kontrollgruppe. Oppfølgingstid var fem måneder.

Materiale og metode

Alkoholforbruket ble kartlagt ved hjelp av det internasjonalt validerte verktøyet AUDIT-C. Risikofylt forbruk ble definert ved AUDIT-C-skår lik eller høyere enn 4. Totalt ble 15.000 studenter invitert til studien. 5135 responderte, og blant disse hadde 3422 (67 prosent) risikofylt skår. Intervensjonen bestod av en balansert informasjonspakke om alkohol og om mulige skadevirkninger på kort og lang sikt. Kontrollgruppen fikk ingen intervensjon utover forbruksregistrering og kartlegging av demografiske data. De primære endepunktene var: antall dager med alkoholbruk siste 4 uker, antall alkoholenheter konsumert, gjennomsnitt konsum per uke, antall episoder med høyt enkeltinntak (mer enn 40 g alkohol for kvinner og mer enn 60 g for menn), og negative konsekvenser for studieprogresjonen.

Resultater

Ved oppfølging etter fem måneder var det ingen forskjell mellom intervensjons- og kontroll-gruppen for noen av endepunktene. Det var riktignok en tendens til lavere forbruk i intervensjonsgruppen, men dette var minimalt og ikke signifikant forskjellig. I begge gruppene var forbruket noe lavere ved oppfølging sammenliknet med registreringene ved studiestart.

Diskusjon

I tidligere alkoholstudier, og i studier over røykeslutt, er det funnet at korte intervensjoner kan være nyttige. Når man ikke påviser noen effekt på alkoholforbruket i denne studien, kan dette ha mange årsaker. Studien baseres på egenrapportering, og selv om det er brukt anerkjente redskaper, er det alltid usikkerhet knyttet til slike registreringer. Det kan også tenkes at innholdet i intervensjonen ikke har vært godt nok, eller at studentene er bekymringsløse og opplever at de har kontroll over eget forbruk. Det er også en begrensning at man kun fikk respons fra en av tre som opprinnelig ble invitert til studien. Men dette er en enkel og billig intervensjon hvor man raskt kan nå mange, og kanskje har invitasjonen i seg selv en effekt som kan bety en forskjell for noen?

Kilder

Referanser

  1. Kypri K, Vater T, Bowe SJ, et al. Web-based alcohol screening and brief intervention for university students. A randomized trial. JAMA 2014; 311: 1218-24. Journal of the American Medical Association