Alkoholforbruk og dødelighet

Bakgrunn

Misbruk av alkohol fører til økt sykelighet og økt dødelighet. I England er det beregnet at behandling av alkoholrelatert sykdom og skade legger beslag på ca. 3% av helsebudsjettet (ca. 35 milliarder kroner). Et stort antall studier har derimot vist at et lavt eller moderat alkoholforbruk er assosiert med lavere dødelighet enn totalt avhold. Det er vist beskyttende effekt ved alkoholinntak under 20-25 enheter per uke hos menn, og under 10-15 enheter per uke hos kvinner. En enhet tilsvarer en flaske pils (0,33 L) eller ett glass rødvin (6 enheter per flaske). Tidligere studier har i hovedsak vært utført i yngre befolkningsgrupper. Den aktuelle studien er basert på helseundersøkelser i England i to aldersgrupper: 50-64 år, og 65 år og eldre¹.

Materiale og metode

Studien er basert på data fra årlige, nasjonale helseundersøkelser i England fra perioden 1998-2008. I tillegg til alder over 50 år, var krav til inklusjon at det forelå gode data for alkoholforbruk og relevante tilleggsvariabler, samt kobling til dødelighetsregister. Alkoholforbruket er basert på selvrapportert gjennomsnittlig forbruk per uke, eller som største enkeltinntak siste uke. Endepunktet var død av enhver årsak. Totalt omfattet materialet 53.000 deltakere med 8300 registrerte dødsfall, oppfølgingstiden var 6-9 år.

Resultater

I analyser uten justering for confounders fant man en tydelig og statistisk signifikant assosiasjon mellom alkoholbruk og redusert dødelighet. Denne effekten kunne påvises i hele aldersspekteret for begge kjønn, og for alkoholforbruk fra mindre enn 1 enhet til mer enn 20 enheter ukentlig. Når man justerte for confounders, det ville her si kjønn, utdanning, yrke, sivilstatus, økonomi, tobakksforbruk og BMI, ble assosiasjonene sterkt svekket eller helt eliminert. Hos menn ble det etter justering påvist en signifikant reduksjon av mortalitet kun i aldersgruppen 50-64 år som rapporterte konsum på 15-20 enheter per uke. Hos kvinner ble det påvist redusert mortalitet i begge aldersgruppene, men kun ved forbruk på mindre enn 10 enheter per uke.

Diskusjon

Det er en stor utfordring i slike studier å sikre at kontrollgruppen ikke skiller seg fra intervensjonsgruppen når det gjelder andre faktorer enn alkoholforbruk. Dette viste seg her ved at assosiasjonene mellom alkoholbruk og redusert dødelighet ble sterkt svekket ved justering for confounders. Dersom man også fjernet alle som tidligere hadde brukt alkohol fra kontrollgruppen, ble sammenhengene ytterligere svekket. Det endelige svaret på om alkohol i moderate doser er helsefremmende, finnes ikke. Denne studien tyder på at eventuelle effekter er svært beskjedne.