Nyhetsartikkel

Alkoholinntak og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hva er sammenhengen mellom alkoholinntak og kardiovaskulær sykdom? Siden det er uetisk å gjøre randomiserte, kontrollerte studier har vi måttet basere vår kunnskap på observasjonsstudier. Men kanskje kan en genetisk teknikk hjelpe oss å finne svaret?

Det er uenighet om sammenhengen mellom alkoholinntak og kardiovaskulær sykdom, som er den ledende årsaken til død i verden. Anbefalinger fra helsemyndigheter i ulike land om et sunt alkoholinntak spriker.

Observasjonsstudier har vist lavere risiko for kardiovaskulær sykdom med et lett til moderat alkoholinntak sammenlignet med avholdenhet eller høyt alkoholforbruk1-3. Imidlertid har de observerte kardiale fordelene med alkohol blitt antatt å være en konfunderende effekt av gunstig livsstil, sosioøkonomiske og atferdsmessige faktorer som har en tendens til å sammenfalle med beskjedent alkoholinntak4-5.

Å gjennomføre en randomisert, kontrollert studie for å granske denne sammenhengen bedre, innebærer en logistisk og etisk utfordring. I en studie publisert i JAMA Network Open6 brukte britiske forskerne en teknikk (mendeliansk randomisering, MR) basert på genetiske data som uttrykk for i hvilken grad deltakerne var disponerte for alkoholinntak7. Denne teknikken har muliggjort vurdering av potensielle årsakssammenhenger ved å utnytte naturlig forekommende genetiske varianter som objektive erstatninger for en eksponering (dvs. alkoholinntak). Gitt den tilfeldige tildelingen av genetiske varianter ved befruktning, unngår MR bekymringer om konfunderende og omvendte årsakssammenhenger, to viktige begrensninger ved observasjonsstudier. Analysedataene kom fra UK Biobank.

Tidligere genetiske analyser med bruk av MR tyder på en årsakssammenheng mellom alkoholforbruk og økt risiko for kardiovaskulær sykdom8-9. I den aktuelle studien var formålet å se på sammenhengen mellom vanemessig alkoholinntak og risiko for kardiovaskulær sykdom ved ulike alkoholmengder. Studien var en kohortstudie der man brukte tradisjonell (lineær) og ikke-lineær mendeliansk randomisering.

Studien bestod av 371 463 deltakerne der gjennomsnittsalderen var 57 år og 54 prosent var kvinner. De konsumerte i gjennomsnitt 9,2 standarddrinker per uke. Totalt hadde 121 708 deltakere (33 prosent) hypertensjon.

Lett til moderat alkoholforbruk var assosiert med sunnere livsstilsfaktorer, justering for dem svekket de kardiobeskyttende epidemiologiske sammenhengene med beskjedent inntak. De mendelianske randomiseringsanalysene viste signifikante sammenhenger mellom alkoholinntak og hypertensjon samt koronarsykdom. Et lavt alkoholinntak var forbundet med minimal økning i kardiovaskulær risiko, mens høyere alkoholinntak ga en eksponensiell økning i risikoen.

Forskerne konkluderer at i denne kohortstudien svekket sammenfallende, gunstige livsstilsfaktorer de observasjonsmessige fordelene ved beskjedent alkoholinntak. Genetisk epidemiologi tyder på at alle nivåer av alkoholforbruk var assosiert med økt kardiovaskulær risiko, men med markant økning i risiko med høyere inntak.

Kilder

Referanser

  1. Bell S, Daskalopoulou M, Rapsomaniki E, et al. Association between clinically recorded alcohol consumption and initial presentation of 12 cardiovascular diseases: population based cohort study using linked health records. BMJ. 2017;356:j909. doi:10.1136/bmj.j909 DOI
  2. Wood AM, Kaptoge S, Butterworth AS, et al; Emerging Risk Factors Collaboration/EPIC-CVD/UK Biobank Alcohol Study Group. Risk thresholds for alcohol consumption: combined analysis of individual-participant data for 599 912 current drinkers in 83 prospective studies. Lancet. 2018;391(10129):1513-1523. doi:10.1016/S0140-6736(18)30134-X DOI
  3. Visontay R, Sunderland M, Slade T, Wilson J, Mewton L. Are there non-linear relationships between alcohol consumption and long-term health? protocol for a systematic review of observational studies employing approaches to improve causal inference. BMJ Open. 2021;11(3):e043985. doi:10.1136/bmjopen-2020-043985 DOI
  4. Naimi TS, Brown DW, Brewer RD, et al. Cardiovascular risk factors and confounders among nondrinking and moderate-drinking U.S. adults. Am J Prev Med. 2005;28(4):369-373. doi:10.1016/j.amepre.2005.01.011 DOI
  5. Hansel B, Thomas F, Pannier B, et al. Relationship between alcohol intake, health and social status and cardiovascular risk factors in the Urban Paris-Ile-de-France Cohort: is the cardioprotective action of alcohol a myth? Eur J Clin Nutr. 2010;64(6):561-568. doi:10.1038/ejcn.2010.61 DOI
  6. Biddinger KJ, Emdin CA, Haas ME, et al. Association of Habitual Alcohol Intake With Risk of Cardiovascular Disease. JAMA Netw Open. 2022;5(3):e223849. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.3849 DOI
  7. Smith GD, Ebrahim S. ‘Mendelian randomization’: can genetic epidemiology contribute to understanding environmental determinants of disease? Int J Epidemiol. 2003;32(1):1-22. doi:10.1093/ije/dyg070 DOI
  8. Millwood IY, Walters RG, Mei XW, et al; China Kadoorie Biobank Collaborative Group. Conventional and genetic evidence on alcohol and vascular disease aetiology: a prospective study of 500 000 men and women in China. Lancet. 2019;393(10183):1831-1842. doi:10.1016/S0140-6736(18)31772-0 DOI
  9. Larsson SC, Burgess S, Mason AM, Michaëlsson K. Alcohol consumption and cardiovascular disease: a mendelian randomization study. Circ Genom Precis Med. 2020;13(3):e002814. doi:10.1161/CIRCGEN.119.002814 DOI