Nyhetsartikkel

Amming øker barnets IQ

I observasjonsstudier fra flere land er det funnet en positiv assosiasjon mellom varighet av amming og skår på tester for intelligens hos barnet. Men slike studer er beheftet med usikkerhet.

Bakgrunn

I observasjonsstudier fra flere land, blant annet Danmark, er det funnet en positiv assosiasjon mellom varighet av amming og skår på tester for intelligens hos barnet. Slike studer er beheftet med usikkerhet fordi det alltid vil være en rekke faktorer utenom amming som også påvirker resultatet av IQ-tester. Det er blant annet vist at IQ hos barn er assosiert med foreldrenes utdanningsnivå, og med gode økonomiske og sosiale forhold. I denne studien fra Brasil har man sett på sammenhengen mellom varighet av amming i spedbarnsalder og IQ, utdanning og inntekt ved 30 års alder1.

Materiale og metode

Studien er en prospektiv kohort-studie av 5914 nyfødte fra Pelotas i Brasil i 1982. I løpet av de første leveårene ble det fortløpende registrert data om mor og barn, med blant annet detaljerte opplysninger om varighet av amming. Det ble også registrert relevante bakgrunnsdata om mors helse og sosiale posisjon, om foreldrenes utdanning og økonomi, røykevaner i hjemmet, mors alder, fødselsmåte, fødselsvekt – med mer. Kohorten har senere blitt gjenstand for flere forskningsprosjekter. I denne studien har man individuelt testet IQ på tilsammen 3493 personer ved 30 års alder. IQ-testene ble administrert av fire psykologer. I tillegg har man registrert varighet av utdanning og aktuell årsinntekt.

Resultater

Det ble i studien påvist en tydelig sammenheng mellom varighet av amming og både IQ og utdanning. Etter korreksjon for ulikheter i bakgrunnsvariabler, var disse assosiasjonene like tydelige. I gruppen som ble ammet i 12 måneder eller mer, var IQ fire poeng høyere enn i gruppen som ble ammet 1 måned eller mindre. Gruppen som ble langtidsammet, hadde også 0,9 år lengre utdanning og høyere lønn.

Diskusjon

Forfatterne skriver at det på 1980-tallet ikke var mye fokus på eventuelle helsemessige gevinster ved amming. Dette kan forklare at andelen som ammet, var ganske lik mellom ulike sosiale og økonomiske klasser i Brasil, og at justering for ti ulike konfoundere ikke endret på resultatene. En av forklaringene det spekuleres i er at brystmelken inneholder langkjedete, flerumettede fettsyrer som er viktige for hjernens utvikling. Resultatene føyer seg inn i en rekke av andre studier med lignende resultat, og det kan ikke utelukkes at det er en reell effekt. Men det er også nærliggende å tenke seg andre forklaringer. Det kan for eksempel tenkes at langvarig amming er et uttrykk for vedvarende omsorg og støtte som stimulerer til intellektuell vekst og utvikling.

Kilder

Referanser

  1. Victora CG, Horta BL, de Mola CL, et al. Association between breastfeeding and intelligence, educational attainment, and income at 30 years of age: a prospective birth cohort study from Brazil. Lancet Glob Health 2015; 3: e199-205.