Nyhetsartikkel

Asymptomatisk karotisstenose og risiko for iskemisk slag

Hva er slagfrekvensen hos pasienter med asymptomatisk alvorlig karotisstenose uten kirurgisk inngrep?

Stenose i arteria carotis kan være asymptomatisk, det vil si uten kjente cerebrale embolier, eller symptomatisk, det vil si den har gitt opphav til cerebrale embolier og fokale, eventuelt forbigående nevrologiske utfall. 

Asymptomatisk karotisstenose er vanlig og oppdages som regel tilfeldig i form av stenoselyd over arterien. Prevalensen øker med alderen, fra ca. 0,5 prosent hos personer under 60 år til 10 prosent eller mer hos personer over 80 år. Det er beregnet at ca. 15-20 prosent av alle hjerneinfarkter er forårsaket av emboli fra a. carotis. I 2020 ble det i Norge utført 403 kirurgiske inngrep for karotisstenose.

Optimal behandling av pasienter med asymptomatisk alvorlig karotisstenose er usikker på grunn av fremskritt innen medisinsk behandling og mangel på moderne data som sammenligner medisinsk og kirurgisk behandling.

I en retrospektiv kohortstudie publisert i JAMA Network1 var formålet å finne ut risikoen for hjerneslag blant pasienter med alvorlig karotisstenose som ikke ble operert. Studien inkluderte 3737 pasienter med 70 til 99 prosent stenose av a. carotis, og pasientene ble fulgt i gjennomsnitt 4.1 år. Det var 57 prosent menn og gjennomsnittsalderen var 74 år.

Forfatterne hadde diagnostiske bilder av 2539 arterier fra 2314 pasienter som bekreftet diagnosen. I løpet av observasjonsperioden var det 133 tilfeller av samsidige hjerneslag. Årlig risiko for hjerneslag i denne gruppen var 0.9 prosent og akkumulert over 5 år var insidensen 4.7 prosent.

Oppsummert fant forfatterne at blant pasienter med alvorlig karotisstenose som ikke ble operert, var den estimerte raten av samsidige karotisrelaterte akutte tilfeller av hjerneslag 4.7 prosent over 5 år.

Kilder

Referanser

  1. Chang RW, Tucker L, Rothenberg KA, et al. Incidence of Ischemic Stroke in Patients With Asymptomatic Severe Carotid Stenosis Without Surgical Intervention. JAMA. 2022;327(20):1974–1982. doi:10.1001/jama.2022.4835 DOI