KvalitetssjekkAtrieflimmer er en kronisk, progressiv lidelse, og vedvarende former for atrieflimmer er assosiert med økt risiko for tromboemboli og hjertesvikt. Omtrent en tredjedel av tilfellene av atrieflimmer som starter som korte, selvbegrensende paroksysmale episoder, utvikler seg til langvarige, vedvarende anfall over tid1-2. Så snart overgangen fra paroksysmal til vedvarende atrieflimmer inntreffer, reduseres sannsynligheten for suksess i behandlingen og risikoen for uønskede kliniske utfall øker3-4. Derfor er det nødvendig med behandlingsstrategier som forhindrer progresjon til vedvarende former for atrieflimmer. Men hvilke strategier er vellykkede, og hvor tidlig må det gripes inn?
Kateterablasjon som initial terapi kan modifisere den patologiske mekanismen ved atrieflimmer og endre progresjonen til vedvarende atrieflimmer5.
I en studie publisert i New England Journal of Medicine6 ble pasienter med ubehandlet paroxysmal atrieflimmer randomisert til enten å få utført initial rytmekontrollert behandling med kryoablasjon eller antiarytmisk medikamentell behandling. Pasientene ble så fulgt i 3 år.
Totalt inngikk 303 pasienter i studien. I løpet av observasjonsperioden utviklet 3 pasienter (1,9 prosent) i ablasjonsgruppen en episode med persisterende atrieflimmer (≥7 dager) mot 11 (7,4 prosent) i medikamentgruppen. Residiverende atrial takyarytmi forekom hos 87 pasienter i ablasjonsgruppen (57 prosent) mot 115 (77 prosent) i medikamentgruppen. Også varigheten av perioder med atrieflimmer var lengre i medikamentgruppen. Etter 3 år hadde 8 pasienter (5,2 prosent) i ablasjonsgruppen og 25 (16,8 prosent) i medikamentgruppen vært innlagt i sykehus. Alvorlige bivirkninger forekom blant 7 pasienter (4,5 prosent) i ablasjonsgruppen mot 15 (10,1 prosent) i medikamentgruppen.
Forfatterne konkluderer at innledende behandling av paroksysmal atrieflimmer med kateterkryoballongablasjon var assosiert med lavere forekomst av vedvarende atrieflimmer eller tilbakevendende atrietakyarytmi over 3 års oppfølging enn initial bruk av antiarytmika.
Kilder
Referanser
- Potpara TS, Stankovic GR, Beleslin BD, et al. A 12-year follow-up study of patients with newly diagnosed lone atrial fibrillation: implications of arrhythmia progression on prognosis: the Belgrade Atrial Fibrillation study. Chest 2012;141:339-347. PubMed
- Padfield GJ, Steinberg C, Swampillai J, et al. Progression of paroxysmal to persistent atrial fibrillation: 10-year follow-up in the Canadian Registry of Atrial Fibrillation. Heart Rhythm 2017;14:801-807. PubMed
- Bhargava M, Di Biase L, Mohanty P, et al. Impact of type of atrial fibrillation and repeat catheter ablation on long-term freedom from atrial fibrillation: results from a multicenter study. Heart Rhythm 2009;6:1403-1412. PubMed
- Ganesan AN, Chew DP, Hartshorne T, et al. The impact of atrial fibrillation type on the risk of thromboembolism, mortality, and bleeding: a systematic review and meta-analysis. Eur Heart J 2016;37:1591-1602. European Heart Journal
- Sandhu RK, Albert CM. First-Line Catheter Ablation for Paroxysmal Atrial Fibrillation - Have We Reached the Tipping Point?. N Engl J Med. 2023;388(2):177-178. doi:10.1056/NEJMe2214425 DOI
- Andrade JG, Deyell MW, Macle L, et al. Progression of Atrial Fibrillation after Cryoablation or Drug Therapy. N Engl J Med. 2023;388(2):105-116. doi:10.1056/NEJMoa2212540 DOI
