Nyhetsartikkel

Basal hjerte-lungeredning mest effektivt?

Hva er best? Avansert hjerte-lungeredning eller basal hjerte-lungeredning. I den aktuelle studien fra USA ble det gjort en retrospektiv sammenlignende undersøkelse mellom de to metodene.

Bakgrunn

Basal hjerte-lungeredning (BHLR) består av hjertekompresjoner og ventilasjon med munn til munn-teknikk eller med bag. Eventuelt brukes defibrillator/ hjertestarter i tillegg (DHLR). Ved avansert hjerte-lungeredning (AHLR) intuberes pasienten, og det brukes medikamenter ved behov. Ambulansepersonell og leger med akutt-medisinsk trening bruker AHLR. I Norge kurses helsepersonell og legfolk til å benytte BHLR, eventuelt DHLR. I den aktuelle studien fra USA er målsetningen å sammenlikne effekten av AHLR og BHLR.

Materiale og metode

Studien er en retrospektiv observasjonsstudie basert på et tilfeldig utvalg av pasienter med registrert hjertestans i årene 2009-2011. Diagnosekoder fra ambulanser, og behandlingskoder fra sykehus er hentet fra anonymiserte forsikringsdata. Totalt ble det registrert mer enn 32.000 ambulanseoppdrag, med 31.292 episoder med AHLR og 1.643 episoder med BHLR. Det angis at AHLR er foretrukket metode, og at BHLR kun ble benyttet dersom det ikke var tilgjengelig kompetanse på AHLR. De primære effektmålene var overlevelse til utskrivelse fra sykehus, og overlevelse 30 og 90 dager etter hjertestansen. Andelen overlevende med dårlig nevrologisk status ble også registrert.

Resultater

For alle effektmålene var BHLR bedre enn AHLR. Andelen som overlevde til utskrivelse fra sykehus, var 13,1% etter BHLR og 9,6% etter AHLR. Overlevelse etter 30 og 90 dager var henholdsvis 9,6% vs 6,5% og 8,0% vs 5,8%. Forskjellen mellom gruppene skyldtes lavere dødelighet de første dagene etter hjertestansen. Andelen med dårlig nevrologisk funksjon var 6,1% vs 9,7% - lavest i BHLR-gruppen. Alle disse sammenligningene er statistisk signifikante med p<0,05.

Diskusjon

Det er ingen betydningsfulle forskjeller i alder, komorbiditet, eller avstand fra sykehus mellom gruppene. Forfatterne foreslår mulige forklaringer av resultatene med at intubasjon kan gjøres feil, kan medføre aspirasjon og forstyrrer kompresjonene. Det brukes også betydelig lenger tid før pasienten transporteres til sykehus ved AHLR. De anføres også manglende dokumentasjon for at medikamenter øker overlevelsen. I artikkelen mangler imidlertid opplysninger om bruk av BHLR og hjertestarter før ambulansens ankomst. En rask inngripen øker sannsynligheten for vellykket resuscitering, og gir en skjevhet til fordel for BHLR. Det er også muligheter for andre feil knyttet til kodingen som kan innvirke på resultatene. Lar disse funnene seg reprodusere, er det imidlertid faglig og ressursmessig av stor betydning, og enda et eksempel på at det enkleste ofte er det beste.

Kilder

Referanser

  1. Sanghavi P, Jena AB, Newhouse JP, Zaslavsky AM. Outcomes after out-of-hospital cardiac arrest treated by basic vs advanced life support. JAMA Intern Med, e-pub nov. 2014.