Informasjon

Bedre henvisning med elektronisk sjekkliste

Diagnosespesifikke sjekklister for henvisning viste i følge denne studien at kvaliteten på henvisningen ble bedre, og både sykehuslege og allmennlege brukte kortere tid på henvisningen.

Bakgrunn

Fastlegene har en viktig «portvakt»-funksjon mot den offentlige spesialisthelsetjenesten. Henvisningsskrivet er allmennlegens oppsummering av pasientens situasjon, og begrunnelsen for at spesialistundersøkelse eller behandling er nødvendig. Spesialisten bruker informasjonen i henvisningsskrivet til å prioritere og forberede det videre pasientforløpet. Henvisningsskrivet er derfor et viktig element for å skape god flyt og effektiv samhandling til pasientens beste.

I den aktuelle studien fra allmennpraksis i Bergen, har man over en 9 måneders periode studert effekten av diagnosespesifikke momentlister på kvaliteten av henvisninger1. En erfaren allmennlege og tre lungespesialister ved Haukeland sykehus har laget korte momentlister for sykdommene søvnapne, kols og lungekreft. Momentlistene er installert i journalsystemet Infodoc Plenario, og aktiviseres automatisk når legen skriver henvisning med en av disse diagnosene. Intervensjonsgruppen var de 93 allmennlegene som brukte dette journalsystemet, de øvrige 117 allmennlegene i Bergen fungerte som kontrollgruppe.

Effektmålene var sykehuslegenes analyse av kvalitet og lesbarhet av henvisningen, og tidsbruken ved håndtering av henvisningen. I tillegg ble allmennlegene i ettertid intervjuet om egen tidsbruk og egen vurdering av henvisningsskrivets kvalitet. Allmennlegene var ukjent med at henvisningsskrivene ble analysert, og sykehuslegene hadde ikke kjennskap til hvem som hadde tilgang til momentlistene.

Resultater

Etter en forhåndsdefinert poengskala ble det funnet en ca. 30% bedre kvalitet på henvisningsskrivene fra intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Sykehuslegene brukte også 34% kortere tid på håndteringen av intervensjonsgruppens henvisninger. Allmennlegene som brukte momentlistene, oppga ved intervju at de sparte tid, og de vurderte kvaliteten på egne henvisninger som forbedret.

Diskusjon

Allmennlegene forholder seg til alle fagfelter og alle diagnoser, og de kan ikke være fullstendig oppdatert om alt til enhver tid. Det var derfor forventet at en stikkordsliste med diagnosespesifikke momenter for henvisningen, også førte til bedre henvisninger. Et viktig kriterium for suksessen var at sjekklistene automatisk poppet opp i bildet under skriving av henvisningene. Listene ble brukt av nær 90% i intervensjonsgruppen, og bruken holdt seg gjennom hele studieperioden. Studien har metodologiske svakheter, men resultatene er i tråd med sunn fornuft, og burde kunne danne grunnlag for en spredning av metoden til alle fagområder.

I NEL finner du ca. 500 sykdomsspesifikke sjekklister for henvisning.

Kilder

Referanser

  1. Rokstad IS, Rokstad KS, Holmen S, Lehmann S, Assmus J. Electronic optional guidelines as a tool to improve the process of referring patients to specialized care: An intervention study. Scand J Prim Health Care 2013; 31: 166-71.