Nyhetsartikkel

Behandling av lokalisert prostatakreft, konsekvenser

I denne oppfølgingsstudien fulgte man pasienter som ble operert eller fikk ekstern strålebehandling for prostatakreft, i 15 år.

Bakgrunn

Hensikten med denne analysen1 var å sammenligne langtidseffekter på urinveis-, tarm- og seksualfunksjon etter radikal prostatektomi eller utvendig strålebehandling av prostatakreft.

Materiale og metode

Studien inkluderte 3533 menn som hadde fått diagnostisert prostatakreft i 1994 eller 1995. Den aktuelle kohorten bestod av 1655 menn der lokalisert prostatakreft hadde blitt diagnostisert i alderen 55 til 74 år og som hadde fått utført kirurgi (1164 menn) eller strålebehandling (491 menn). Funksjonell status ble vurdert ved behandlingstidspunktet og 2, 5 og 15 år etter diagnosen

Resultater

Medianalder i kirurgi-gruppen var 64 år og i strålebehandlings-gruppen 69 år. De fleste hadde en Gleason-skåre mellom 2 og 4 (63%) eller mellom 5 og 7 (19%).

På alle tidspunkt der pasientene svarte på spørreskjema, var urinveissymptomer og seksualfunksjon dårligere i kirurgi-gruppen, mens tarmsymptomer (urgency, løs avføring, smerte) var verre i strålebehandlings-gruppen. Ereksjonssvikt som vanskeliggjorde samleie, var vanlig i begge gruppene: etter 2 år gjaldt det 79% blant dem som ble operert, og 61% av dem som ble bestrålet. Etter 5 år var tallene henholdsvis 76% og 72%. Urinveis- og seksualfunksjonen var dårligst 6 til 12 måneder etter operasjon. Selv om urinveis- og seksualfunksjonen bedret seg noe over de neste 1-2 år, ble det aldri som før operasjonen. Det samme gjaldt, men i et mindre dramatisk omfang, for tarmfunksjonen.

Etter 15 år var det ingen forskjell på de to gruppene, men det kan også skyldes at mange på det tidspunkt ikke lenger var i live.

Konklusjon

Pasienter som ble operert for lokalisert prostatakreft, hadde dårligere urinveis- og seksual-utfall, mens de som ble strålebehandlet hadde mer tarmplager. Behandlingsalternativet "watchful waiting" (aktiv overvåkning) inngikk ikke i denne studien, men gitt problemene forbundet med behandlingen, synes aktiv overvåkning å være et mer tiltalende behandlingsalternativ for pasienter med lokalisert prostatakreft.

Kilder

Referanser

  1. Resnick MJ, Koyama T, Fan KH, et al. Long-term functional outcomes after treatment for localized prostate cancer. N Engl J Med. 2013;368(5):436–445.