Nyhetsartikkel

Behandling av multisystem inflammatorisk syndrom hos barn

Multisystem inflammatorisk syndrom hos barn, MIS-C, er en alvorlig komplikasjon til covid-19 sykdom hos barn. Foreløpig vet ikke legene hvordan sykdommen best skal behandles.

Temaside om Korona

I april 2020 ble leger oppmerksomme på en tidsmessig sammenheng mellom infeksjon med SARS-CoV-2 og multisystem inflammatorisk syndrom hos barn (MIS-C)1-2 - en sjelden men alvorlig komplikasjon3-4. Siden da har MIS-C blitt rapportert å forekomme 2 til 6 uker etter covid-19 infeksjon og er karakterisert ved vedvarende feber og uspesifikke symptomer som magesmerter, brekninger, hodepine og slapphet. Konjunktival hyperemi og utslett som minner om Kawasakis sykdom opptrer hos en høy andel av barna med denne tilstanden2-3,5. Barn som er sterkt angrepet, har multiorgansvikt og sjokk. Laboratoriestudier viser intens inflammasjon med forhøyede verdier av CRP, ferritin, troponin, NT-proBNP og nedsatte nivåer av hemoglobin, blodplater og lymfocytter.

Konfrontert med en ny sykdom uten dokumentert effektiv behandling har barnelegene måttet behandle disse barna på rene gjetninger om hva som kan hjelpe2,5. Ut fra likheten med Kawasakis syndrom har legen ofte valgt immunmodulerende medikamenter som intravenøst immunglobulin (IVIG) - som har effekt ved Kawasakis syndrom6.

I en artikkel i New England Journal of Medicine7 presenteres en observasjons kohortstudie der man har sammenlignet effektene av behandling med IVIG alene, IVIG + glukokortikoider og glukokortikoider alene. Det var to primære utfallsmål: Det første var behovet for blodtrykksøkende behandling av sjokk eller mekanisk ventilasjon ved dag 2 eller senere, eller død. Det andre var redusert alvorlighetsgrad av sykdommen fra dag 2.

Data var tilgjengelige for 614 barn fra 32 land. Av disse barna fikk 246 behandling med IVIG alene, 208 fikk IVIG + glukokortikoid og 99 fikk glukokortikoider alene. 22 barn fikk andre behandlingskombinasjoner og 39 fikk ingen immunmodulerende behandling. Sammenlignet med IVIG alene fant forskerne ingen forskjell i effekt mellom IVIG alene, IVIG + glukokortikoid eller glukokortikoid alene. Det var heller ingen forskjell i tid inntil bedring av alvorlighetsgraden av sykdommen mellom de tre gruppene.

Kilder

Referanser

  1. Riphagen S, Gomez X, Gonzalez-Martinez C, Wilkinson N, Theocharis P. Hyperinflammatory shock in children during COVID-19 pandemic. Lancet 2020;395:1607-1608. PubMed
  2. Verdoni L, Mazza A, Gervasoni A, et al. An outbreak of severe Kawasaki-like disease at the Italian epicentre of the SARS-CoV-2 epidemic: an observational cohort study. Lancet 2020;395:1771-1778. PubMed
  3. Feldstein LR, Rose EB, Horwitz SM, et al. Multisystem inflammatory syndrome in U.S. children and adolescents. N Engl J Med 2020;383:334-346. New England Journal of Medicine
  4. Levin M. Childhood multisystem inflammatory syndrome — a new challenge in the pandemic. N Engl J Med 2020;383:393-395. New England Journal of Medicine
  5. Toubiana J, Poirault C, Corsia A, et al. Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome in children during the covid-19 pandemic in Paris, France: prospective observational study. BMJ 2020;369:m2094-m2094. DOI: 10.1136/bmj.m2094 DOI
  6. McCrindle BW, Rowley AH, Newburger JW, et al. Diagnosis, treatment, and long-term management of Kawasaki disease: a scientific statement for health professionals from the American Heart Association. Circulation 2017;135(17):e927-e999.
  7. McArdle AJ, Vito O, Patel H, et al. Treatment of Multisystem Inflammatory Syndrome in Children. N Engl J Med. 2021;385(1):11-22. doi:10.1056/NEJMoa2102968 DOI