Nyhetsartikkel

Behandling av senplager etter borreliose

Det er uenighet om hva som er riktig behandling for senplager. Skal disse pasientene ha antibiotika? I tilfelle hvordan og hvor lenge?

Erytema migrans på siden av magen. Utslettet kom tre uker etter flåttbitt og lignet først et vanlig blåmerke. Hvis man ser nye etter kan man se en tydelig ring. Gjengitt med tillatelse fra Flåttsenteret

Bakgrunn

Ved akutt infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi etter flåttbitt anbefales behandling med antibiotika i tablettform i 2 uker. Dersom sykdommen først oppdages i en senere fase (disseminert sykdom), vil de fleste anbefale mer langvarig antibiotikakur. Behandlingen er oftest effektiv, men en andel av pasientene får vedvarende senplager. Hyppigst er leddsmerter, muskelsmerter, sensoriske forstyrrelser, nevrokognitive plager og fatigue. Hva som er riktig behandling for slike senplager, er det noe uenighet om. Noen mener tilstanden ikke behøver antibiotikabehandling, andre anbefaler en kort kur med antibiotika intravenøst, og noen mener at langtidsbehandling med antibiotika må til.

Materiale og metode

Den aktuelle studien er en randomisert, kontrollert, dobbelt blindet studie hos pasienter med vedvarende symptomer etter klinisk sikker akutt borreliose, eller påviste antistoffer mot borreliabakterien1. Totalt ble det inkludert 280 pasienter. Alle pasientene fikk 2 uker intravenøs ceftriakson, for å sikre at ingen var ubehandlet. De ble deretter randomisert til enten 12 ukers peroral behandling med doksysyklin, 12 uker med klaritromycin + hydroksyklorokin, eller 12 uker placebo. Effektmålet var livskvalitet, målt ved et sammensatt mål for fysisk livskvalitet – RAND SF 36. Mulig skår er 15-61, med økende skår ved økende livskvalitet.

Resultater

Randomiseringen førte til at gruppene var like for alle viktige bakgrunnsdata. Gjennomsnittsalder var 48 år, varighet av plager var 2-3 år, og 90% hadde fått tidligere antibiotikakur. Gjennomsnitt RAND SF-36 skår var 31,8 ved studiestart. I løpet av behandlingsperioden på 14 uker økte SF-36 skår signifikant i alle gruppene, til 35,0 og 35,6 i antibiotikagruppene, og 34,8 i placebogruppen. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. For de sekundære endepunktene, mental livskvalitet og fatigue-skår, var det heller ingen forskjell mellom gruppene. Etter ett års oppfølging var resultatene de samme. Normalområde for SF-36 er ca. 50. Pasientene har med andre ord betydelig redusert livskvalitet både før og etter behanding.

Diskusjon

Studien viser med andre ord at ved post-Lyme-symptomer har to uker med intravenøs ceftriakson pluss 12 uker placebo, samme effekt som to uker ceftriakson pluss 12 uker peroralt antibiotikum. Om den påviste effekten i alle gruppene er en følge av ceftriakson, eller en generell placebo-effekt på grunn av studiedeltakelse, forblir ukjent. Norske anbefalinger for denne tilstanden er observasjon uten behandling, fordi man ikke påviser holdepunkter for aktiv infeksjon, og tolker symptomene som følgetilstander etter den akutte infeksjonen.

Kilder

Referanser

  1. Berende A, ter Hofstede HJM, Vos FJ, et al. Randomized trial of longer-term therapy for symptoms attributed to Lyme disease. N Engl J Med 2016; 374: 1209-20. New England Journal of Medicine