Behandlingsresistent hypertensjon

Bakgrunn

De siste 3-4 årene har renal sympatikusdenervasjon seilt opp som et aktuelt behandlingsalternativ for denne pasientgruppen. Teorien er at blokkering av sympatikus vil føre til reduksjon av blodtrykket. Behandlingen er en kateterbasert ablasjon i nyrearteriene. Etter svært lovende resultater i studier av lav kvalitet, ble det i 2014 publisert en randomisert studie hvor kontrollgruppen ble utsatt for et falsk inngrep, og dermed blindet for behandlingen. I den studien var det ikke signifikant forskjell mellom intervensjon og kontroll.

Materiale og metode

Den aktuelle studien er en ikke blindet, randomisert studie av pasienter med behandlingsresistent hypertensjon¹. I denne studien sammenliknes opptrappende medikamentell behandling + denervasjon med medikamentell behandling alene. Alle pasientene ble før inklusjon behandlet med 4 ukers standardisert trippelterapi for å bekrefte reell behandlingsresistens. Totalt ble det inkludert 106 pasienter, 53 i hver gruppe. I denervasjonsgruppen manglet det data på tre pasienter, og to trakk seg fra inngrepet, slik at man stod tilbake med grupper på 48 og 53. Det primære endepunktet var gjennomsnittlig reduksjon av ambulatorisk systolisk blodtrykk målt på dagtid.

Resultater

Etter 6 måneders oppfølging var systolisk dagtrykk redusert med 15,8 mmHg i denervasjonsgruppen og 9,9 mmHg i medikamentgruppen. Forskjellen på 5,9 mmHg er statistisk signifikant. Den medikamentelle behandlingen var helt lik i gruppene ved kontrollen etter 6 måneder. Det ble også funnet tilsvarende reduksjon av ambulatorisk nattrykk og kontortrykk, men ikke signifikant forskjell for hjemmetrykk! Det ble ikke observert alvorlige bivirkninger i noen av gruppene.

Diskusjon

I denne studien er det lagt stor vekt på å sikre at den medikamentelle behandlingen ble fulgt opp og gjennomført på samme måte i intervensjons- og kontrollgruppen. Studien er imidlertid åpen både for pasient og lege, med alle de feilkilder det medfører. Ved studiestart hadde denervasjonsgruppen 4,5 mmHg høyere systolisk trykk, en forskjell som kan ha påvirket resultatet. Det er også påfallende at det ikke ble funnet noen reduksjon av blodtrykket ved hjemmemåling, som regnes som en pålitelig metode. Det er med andre ord fortsatt gode grunner for ikke å innføre denne metoden i rutinebehandlingen.