Nyhetsartikkel

Beskytter DOACs mot demens?

En studie har sett på insidensen av demens blant brukere av direktevirkende orale antikoagulantia (DOACs) sammenlignet med bruk av warfarin eller ikke-OACs.

Atrieflimmer (AF) er den vanligste hjertearytmien og øker risikoen for hjerneslag 5 ganger1, noe som i sin tur er en vanlig påfølgende årsak til demens2. Det er imidlertid økende bevis på en sammenheng mellom AF og demens, selv hos pasienter uten tidligere historie med iskemisk slag3. Demens med AF er ikke begrenset til vaskulær demens; andre typer demens, som Alzheimers, er også relativt vanlige hos pasienter med AF4. Dette fordi AF og demens har felles risikofaktorer som høy alder, hjertesvikt, hypertensjon, diabetes og vaskulære sykdommer5-6. AF-relaterte mikroblødninger og mikroemboli kan på lang sikt også føre til demens7.

I kliniske studier har warfarin (oral antikoagulant, OAC) og direktevirkende orale antikoagulantia (DOAC) begge vist seg å redusere forekomsten av hjerneslag. Denne effekten ble imidlertid observert med større blodpropper. Hva med små blodpropper? Kan disse antikoagulantene redusere dannelsen av små blodpropper og dermed redde flere hjerneceller? Og kan dette til slutt føre til en lavere forekomst av demens dersom hjernecellene ikke blir skadet?

Tidligere studier som har sett på insidensen av demens blant pasienter med AF, med eller uten orale antikoagulantia, har gitt motstridende resultater og har hatt metodologiske svakheter8. Formålet med den aktuelle retrospektive studien fra Australia publisert i JAMA9, var å sammenligne insidensen av demens blant pasienter i primærhelsetjenesten med AF og uten tidligere hjerneslag eller demens, basert på bruk av og type oralt antikoagulerende middel.

Pasientene var 18 år eller eldre og hadde nyoppdaget AF. Totalt inngikk 18 813 pasienter i studien. Gjennomsnittsalderen var 72 år og 47 prosent var kvinner. Deltakerne ble fulgt i gjennomsnitt 3.7 år. 425 pasienter (2.3 prosent) fikk i studieperioden dokumentert en demensdiagnose. I en matchet kontroll analyse var insidensen av demens signifikant lavere blant brukere av orale antikoagulantia (OAC) (hazard ratio, HR, 0.59, 95% KI 0.44-0.80) sammenlignet med ikke-brukere. Brukere av direktevirkende orale antikoagulantia (DOACs) hadde lavere insidens av demens enn ikke-OAC brukere (HR 0.49, 95% KI 0.33-0.73) eller warfarin brukere (HR 0.46, 95% KI 0.28-0.74). Det var ingen signifikant forskjell mellom warfarin brukere og ikke-OAC brukere.

Forfatterne konkluderer at blant pasienter med atrieflimmer kan direktevirkende orale antikoagulantia føre til lavere insidens av demens sammenlignet med behandling med warfarin eller ingen antikoagulantia. Funnene trenger imidlertid å bli bekreftet i langtidsstudier.

Kilder

Referanser

  1. Wolf PA, Abbott RD, Kannel WB. Atrial fibrillation as an independent risk factor for stroke: the Framingham Study. Stroke. 1991; 22:983–988. doi: 10.1161/01.STR.22.8.983 DOI
  2. Savva GM, Stephan BC. Epidemiological studies of the effect of stroke on incident dementia: a systematic review. Stroke. 2010; 41:e41–e46. doi: 10.1161/strokeaha.109.559880 DOI
  3. de Bruijn RF, Heeringa J, Wolters FJ, Franco OH, Stricker BH, Hofman A, Koudstaal PJ, Ikram MA. Association between atrial fibrillation and dementia in the general population. JAMA Neurol. 2015; 72:1288–1294. doi: 10.1001/jamaneurol.2015.2161 DOI
  4. Bunch TJ, Weiss JP, Crandall BG, May HT, Bair TL, Osborn JS, Anderson JL, Muhlestein JB, Horne BD, Lappe DL, et al. Atrial fibrillation is independently associated with senile, vascular, and Alzheimer's dementia. Heart Rhythm. 2010; 7:433–437. doi: 10.1016/j.hrthm.2009.12.004 DOI
  5. Santos CY, Snyder PJ, Wu WC, Zhang M, Echeverria A, Alber J. Pathophysiologic relationship between Alzheimer's disease, cerebrovascular disease, and cardiovascular risk: a review and synthesis. Alzheimers Dement (Amst). 2017; 7:69–87. doi: 10.1016/j.dadm.2017.01.005 DOI
  6. de Toledo Ferraz Alves TC, Ferreira LK, Wajngarten M, Busatto GF. Cardiac disorders as risk factors for Alzheimer's disease. J Alzheimer's Dis. 2010; 20:749–763. doi: 10.3233/jad‐2010‐091561
  7. Tse G, Wong CW, Gong M, Wong WT, Bazoukis G, Wong SH, Li G, Wu WKK, Tse LA, Lampropoulos K, et al. Predictive value of inter‐atrial block for new onset or recurrent atrial fibrillation: a systematic review and meta‐analysis. Int J Cardiol. 2018; 250:152–156. doi: 10.1016/j.ijcard.2017.09.176 DOI
  8. Mongkhon P, Naser AY, Fanning L, Tse G, Lau WCY, Wong ICK, Kongkaew C. Oral anticoagulants and risk of dementia: a systematic review and meta‐analysis of observational studies and randomized controlled trials. Neurosci Biobehav Rev. 2019; 96:1–9. doi: 10.1016/j.neubiorev.2018.10.025 DOI
  9. Bezabhe WM, Bereznicki LR, Radford J, et al. Oral Anticoagulant Treatment and the Risk of Dementia in Patients With Atrial Fibrillation: A Population-Based Cohort Study. J Am Heart Assoc. 2022;11(7):e023098. doi:10.1161/JAHA.121.023098 DOI