Å skaffe rede på om postinfeksiøs immunitet oppstår, hvor lenge den varer og i hvilken grad den kan forhindre symptomatisk reinfeksjon eller gi redusert alvorlighetsgrad av infeksjon, er viktig å finne ut av i den nåværende pandemien.
Formålet med den aktuelle studien publisert i The New England Journal of Medicine var å se på sammenhengen mellom tilstedeværelse av antistoffer mot SARS-CoV-2 og risikoen for senere reinfeksjon1.
Forskerne undersøkte insidensen av SARS-CoV-2 infeksjon som var bekreftet med PCR-test, i seropositive og seronegative helsearbeidere ansatt ved Oxford University Hospitals i Storbritannia som ble testet. De var enten asymptomatiske eller symptomatiske. Basis antistoff-status ble bestemt med anti-spike og anti-nukleokapsid IgG assays, og helsearbeiderne ble fulgt opp i 31 uker.
Totalt deltok 12.541 helsearbeidere og de fikk målt anti-spike IgG. 11.364 ble fulgt opp etter negativt antistoffresultat og 1.265 etter positivt resultat, inklusive 88 der serokonversjonen skjedde under oppfølgingen. 223 anti-spike-seronegative helsearbeidere hadde en positiv PCR-test (1.09 per 10.000 dager i risiko) - 100 asymptomatiske påvist ved screening og 123 da de var symptomatiske. To anti-spike-seropositive helsearbeidere hadde en positiv PCR-test (0.13 per 10.000 dager i risiko) og begge var asymptomatiske da de ble testet. Det var ingen tilfeller av symptomatiske infeksjoner blant helsearbeidere med anti-spike antistoffer. Resultatene var de samme for anti-nukleokapsid IgG assay dersom det ble brukt alene eller i kombinasjon med anti-spike IgG for å fastslå status ved inklusjon i studien.
Forfatterne konkluderer at nærvær av anti-spike eller anti-nukleokapsid IgG antistoffer var forbundet med en vesentlig redusert risiko for covid-19 reinfeksjon i de etterfølgende 6 månedene.
Kilder
Referanser
- Lumley SF, O'Donnell D, Stoesser NE, et al. Antibody Status and Incidence of SARS-CoV-2 Infection in Health Care Workers. N Engl J Med December 23, 2020. DOI: 10.1056/NEJMoa2034545 DOI